Eventyrlig år for kristen skole: Gikk 21 millioner kroner i overskudd

Det viser årsregnskapene for de kristne skolene som i jevnt tempo har blitt presentert de siste ukene.

Så langt har 15 skoler gått i overskudd og 14 i underskudd.

En håndfull skolers regnskapstall har ennå ikke blitt publisert i Brønnøysundregistrene.

I år som i fjor er det Misjonssambandets skoler som preger toppen og bunnen av listen.

En skole i Nord-Trøndelag står igjen som den soleklare vinneren.

Rektor: – Vi har lykkes

Da Dagen laget en tilsvarende oversikt for et år siden, viste den at mens store deler av de kristne friskolene la frem underskudd, hadde Val Skoler i Nærøysund et overskudd på ni millioner kroner.

Nå viser ferske tall at Trøndelag-skolen mer enn doblet resultatet i 2023 og endte på totalt 21,7 millioner kroner i overskudd.

Det handler om at de har en inntektskilde som ingen andre kristne friskoler har.

– Det handler i all vesentlighet om inntekter fra lakseoppdrett. Prisen går jo opp på de andre tingene som vi selger også, men det viktigste er fiskeinntektene, forteller rektor Kjartan Åsebø.

Overskuddet er det største skolen noen gang har hatt, og slår det tidligere rekordoverskuddet på 17 millioner fra 2016.

– Hva gjorde fjoråret til et så godt år?

– Halvparten av overskuddet var ekstraordinære inntekter. Det ene handler om salg av et selskap, samt at beholdningen av laks ble endret ved årsskiftet.

– Ellers er det i stor grad prisen på verdensmarkedet som styrer det. Det handler om lakseprisen og hvor stort volum vi produserer. Så har vi jo lykkes med driften og fått gode resultater fra den, og vi har samarbeidspartnere som har drevet godt.

Satser på laks

Skolen tilbyr både grunnskole og videregående skole med spesialisering på naturbruk.

Elevene kan velge mellom linjene landbruk, energi- og miljø, hest- og dyrefag, og ikke minst akvakultur.

Skolen har egne oppdrettanlegg som elevene er med og drifter. Omkring halvparten av skolens 150 elever på videregående går akvakultur-linjen.

Enorm inntektsvekst

Prisen på laks har steget enormt det siste tiåret.

Tall fra råvarebørsen Fish Pool viser at kiloprisen for fersk laks har mer enn doblet seg de siste ti årene, fra 40 kroner i 2013 til 94 kroner i 2023.

Økningen skyldes blant annet at etterspørselen internasjonalt øker mer enn eksportvolumet, i tillegg til at den norske kronen er svak.

Det har Val tjent gode penger på, og skolen har økt driftsinntektene fra 80 til 280 millioner kroner på disse årene.

Det handler også om at skolen har økt volumet på både laks og antallet elever, i takt med inntektene som har strømmet inn.

– Så dere satser mer nå enn før?

– Det handler vel mer om at vi har grepet mulighetene som har dukket opp.

– Alt pløyes jo tilbake til elevene, så vi prøver å holde prisene relativt lave, sånn at alle skal kunne ha rad til å gå på skolen. Det er ikke noe du trykker penger på.

Sjekk hvordan det står til med din nærmeste kristne videregående skole i oversikten under:

Flere NLM-skoler sliter

I motsatt ende av listen finner vi også to skoler som Misjonssambandet eier.

Sygna VGS og Kvitsund Gymnas gikk med henholdvis 4,7 og 7,6 millioner kroner i underskudd.

Misjonssambandet overførte i fjor store summer til flere av organisasjonens skoler for å dekke deler av underskuddene.

For Kvitsund er dette det åttende underskuddet på rad. Siden 2016 har skolen hatt et samlet underskudd på nesten 40 millioner kroner.

– Det er riktig at vi har levert dårligere økonomiske resultater enn ønskelig de siste årene. Dette er i all hovedsak relatert til for lavt elevtall, forklarte rektor Edgar Gamst Kristoffersen til Dagen tidligere i sommer.

Elevtallet ved skolen har sunket fra 180 i skoleåret 2017/2018 til 118 elever i skoleåret 2023/2024.

En annen NLM-skole som slet i fjor, Tryggheim Skular på Jæren, gikk derimot fra 3,4 millioner i underskudd i 2022 til 2,2 millioner i overskudd i fjor.

Ny milepæl

Åsebø på Val slipper derimot å være bekymret for skoleøkonomien.

Til høsten bryter skolen en ny barriere, når de for første gang tar imot over 200 elever tilsammen i grunnskolen og videregående.

– Samlet sett har elevtallet nesten doblet seg de siste ti årene, forklarer rektoren.

– Har de andre skolene noe å lære av det dere har fått til på Val?

– Det håper jeg jo på generelt grunnlag. Vi har alle noe å lære av hverandre, men det handler ikke om de økonomiske resultatene. Hadde du sett avdelingsregnskapene våre, så minner den øvrige virksomheten vår (utenom laksen, red.anm.) mer om driften på de andre skolene.

– Er det sånn at dere sender noe av overskuddet deres til andre NLM-skoler som sliter?

– Det kan vi ikke, for friskoleloven er tydelig på at eier ikke kan ta noe utbytte fra skolene. Så det har vi rett og slett ikke anledning til. Dessverre, avslutter Åsebø.