Exit Presteforeningen

Før jul, da jeg så i Vårt Land at min fag­for­ening ved­tok at kirka burde inn­føre li­tur­gi for en­kjøn­net ek­te­skap, ble jeg mildt sagt sjok­kert. Like i for­kant hadde Bispe­mø­tet kom­met til et annet re­sul­tat, selv om mange av bis­ko­pe­ne var enig i sak. Et slags kom­pro­miss med de bis­ko­pe­ne som deler mitt syn i denne sak.

Det er litt un­der­lig at bis­ko­pe­ne ten­ker mer på kir­kens enhet og der­med ikke tar hen­syn til mange av oss pres­te­ne som fin­ner en­kjøn­net ek­te­skaps­li­tur­gi galt. Enn vår egen fag­for­ening som neppe kan kjen­ne oss eller ta vare på oss. For meg og flere med meg vil ha det vans­ke­lig, sann­syn­lig­vis umu­lig; å til­hø­re en kirke som tar dette inn som et lære­grunn­lag, alle den tid li­tur­gi er kir­kens lære ut til kirke og folk.

Ver­ken i kvinne­prest­spørs­må­let eller i gjen­gifte­spørs­må­let er det laget egen li­tur­gi for prak­si­sen. Der­med har man kun­net leve med uenig­het på et vis.

Så når Preste­for­enin­gen kom­met med et ut­spill for å kjøre denne saken frem­for Kirke­mø­tet, sier jeg: «Da hop­per jeg av.» Jeg kan ikke be­ta­le en kon­tin­gent til en fag­for­enin­gen som kan føre meg ut at job­ben min. Trygg jobb er bedre enn fag­for­ening. Men trist, jeg har tri­ves i PF både som med­lem og til­lits­valgt.

Hvor­for jeg ikke meld­te meg ut før jul? Da hadde jeg andre vik­ti­ge­re ting å ta meg fore. Nå har det roet seg. Men i løpet av tiden som har gått, synes jeg hel­ler ikke Preste­for­enin­gen har løst denne saken så godt. De har hel­ler svart nokså uklart om hvor mange som har meldt seg ut. Jeg vet jeg ikke er den enes­te som mel­der meg ut nå. Skal tro hvor mange vi er?

Preste­for­enin­gen har vel råd, men har Kir­ken råd til å miste oss ?

Måtte Gud forby at prestene får rett

Biskoper på vei ut av PresteforeningenPresteforeningen