Få dropper 
ut av kristne internatskoler

De høye tallene på elever i videregående skole som slutter i løpet av skoleåret bekymrer politikere på tvers av alle parti. De fem siste årene har i snitt 4,8 prosent av elevene på i offentlige skoler droppet ut, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Hvert år går noen tusen elever på videregående skoler hvor en stor del av elevene bor i internat. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å endre reglene for borteboerstipend, noe som innebærer at elever får mindre utbetalt hvis foreldrene har god økonomi. Såkalte borteboere vil ikke miste stipendet helt, men mange vil få mindre, ifølge Aftenposten.

Vil kutte

Regjeringen skal spare 85 millioner kroner på kuttet i bostøtten, mens KrF ønsker ikke å gjøre endringer i bostøtten. Da partene tirsdag formiddag gikk fra hverandre uten å ha kommet til enighet om budsjettet, hadde ikke borteboerstipend vært tema. Dagen kjenner til at forhandlingene hadde ikke vært på et slikt detaljnivå da partene gikk fra hverandre.

Færre i private

Færre dropper ut av private, videregående skoler. I snitt droppet 4,1 prosent ut av de private videregående skolene de fem siste årene, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Her er alle typer private videregående skoler med, også Steinerskoler, Toppidrettsgymnas og Akademiet.

Rundt i landet finnes en egen gruppe private videregående skoler som fryktet de blir hardt rammet hvis regjeringens forslag til kutt i bostøtten kuttes. Dette gjelder kristne videregående skoler med eget internat for elever. Dagen har innhentet tall fra åtte av de 17 kristne videregående skolene med internat. Tallene viser at antall elever som dropper ut ligger under både landsgjennomsnittet av private og offentlige skoler.

Les også: Regjeringen vil ha flere ulike private skoler

– Tett kontakt

Det er svært få elever som dropper ut i løpet av et skoleår på Tryggheim videregående skole på Nærbø. De siste fem årene er det fra 0,7 til 3,9 prosent av elevene som har sluttet. Forrige skoleår var det høyest, for da sluttet 19 av 490 elever.

Rektor Gjermund Viste mener at årsaken til at få av hans elever dropper ut er et unikt konsept på driften i en friskole som Tryggheim.

– Vi har en tettere kontakt med elevene enn i offentlig skole, sier Viste til Dagen.

Internat

Han mener at internatene på kristne skoler også spiller en stor rolle for å hindre at elever dropper ut, selv om han ikke har noen statistikk over dette.

– Det er imidlertid ingen tvil om at internatene er en god hjelp for at elevene får gjennomført sitt skoleår. Men internatdrift blir ikke verdsatt av politikerne, og vi får ikke støtte til dette arbeidet fra offentlige myndigheter, sier Gjermund Viste.

Rask melding

– Hva gjør Tryggheim for å unngå at elever dropper ut?

– Vi har en tett oppfølging på de som bor i internatet, og det er raskt kontakt både med elev og foreldre om det er behov. Lærerne er også flinke til å følge med. Hvis det for eksempel er noen som mangler i klasserommet, så sendes det umiddelbart en melding til internatleder som undersøker hva som skjer, svarer rektor.

Valgte internatskole

Dagen har snakket med tre av de omkring 180 elevene som bor i internatet på Tryggheim. Samtlige går på studiespesialisering.

– Jeg valgte Tryggheim fordi jeg ønsket å flytte hjemmefra, og internatskole er også en god hjelp rent faglig. I tillegg blir jeg kjent med andre, og vi har mye sosialt sammen, forteller Anne Solfrid Myrseth.

Ble anbefalt

– Jeg ville gå på en kristen skole, og da måtte jeg på en internatskole. Jeg har en søster som har gått på Tryggheim, og hun anbefalte skolen, forteller Ingvar Mork.

Lise Marcela Jekteberg fikk også høre mye positivt fra andre som har gått på Tryggheim.

– Det hørtes spennende ut, og så får vi venner for livet. Dette førte til at jeg gjerne ville på internatskole, forteller hun.

Alle de tre elevene har venner som går på videregående i den offentlige skole. De forteller at noen få av disse sliter med motivasjonen og står i fare for å droppe ut av skolen.

Dobbelt så dyrt

Rektor Viste opplyser at et skoleår på Tryggheim med kost og losji kommer på over 50.000 kroner. I tillegg betales det 12.000 kroner i skolepenger. Elever på internatet får omkring 40.000 kroner i borteboerstipend. Det betyr at med dagens regelverk så blir det en egenandel på rundt 22.000 kroner.

Gjermund Viste er skeptisk til forslaget til nytt statsbudsjett.

– Dette kan lett føre til at de som bor på internat får bare 22.000 i stipend, sammenlignet med dagens beløp på 40.000 kroner. Det blir med andre ord nesten en dobling av egenandelen. Dette vil slå kraftig ut for friskolene. Det er ikke minst urettferdig for de som ikke har et tilbud om videregående skole lokalt, understreker han.

– Får ikke velge

De tre elevene er skuffet over forslaget fra regjeringen når det gjelder nedgang i borteboerstipend.

– Flere unge får dermed ikke muligheten til å velge hvilken skole de vil gå på, sier Anne Solfrid Myrseth.

Ingvar Mork legger til at dette vil føre til at det blir verre å finansiere et opphold på en internatskole.

– Det blir høyere kostnader, og man blir mer avhengig av støtte fra foreldrene, sier han.

Lise Marcela Jekteberg peker på at dette får konsekvenser spesielt for unge som ikke kommer fra et kristent hjem.

– De har kanskje ikke støtte hjemme for å gå på en kristen internatskole, og motvillige foreldre får større grunn til ikke å velge en slik skole, sier hun.

– Viktig å fullføre

Rektor Kjartan Åsebø ved Val videregående skole tror også at internatlivet bidrar til at flere fullfører videregående skole.

– Vi er ikke i tvil om at internatet gjør at vi får anledning til å følge elevene bedre opp enn om de bodde på hybel. Å fullføre videregående skole betyr mye for hvordan det går videre i livet, sier Åsebø til Dagen.

I tillegg til elevene som slutter, er det elever som ikke får bestått på grunn av at de har fått karakteren 1 til eksamen eller ”Ikke vurdert” i standpunktkarakter.

– Disse vil normalt bestå eksamen ved første anledning. Det er kun unntaksvis at en elev hos oss ikke klarer å fullføre videregående skole i løpet av fire-fem år, sier Arlene Pedersen, undervisningsleder ved Lundeneset videregående skole i Ølensvåg.

Les også: Får egne Nav-kontorer på videregående skoler