Få journalister tror på Gud

Nordiske Mediedager arrangeres denne uken i Bergen. Tradisjon tro blir dermed årets medieundersøkelse presentert. Den tar blant annet for seg journalisters medievaner og holdninger.

Ett av spørsmålene i år dreier seg om religion. I undersøkelsen blir journalister og redaktører spurt: «Bekjenner du deg til en bestemt religion»?

26 prosent av journalistene svarer ja. Mens 74 prosent svarer nei. Til sammen har 664 journalister svar på spørsmålet.

Befolkningen generelt

Blant redaktører finnes det flere troende. 36 prosent av norske redaktører bekjenner seg til en bestemt religion, mens 64 prosent sier nei.

Disse tallene kan dermed være langt lavere enn blant befolkningen generelt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viste i 2017 at 50 prosent av den norske befolkningen, over 16 år, oppgir at de tilhører en religion eller en trosretning. Enda flere var medlemmer av et trossamfunn.

Troende journalister

Over tusen deltagere har i år funnet veien til Grieghallen i Bergen under Mediedagene. Blant dem er Torry Pedersen, tidligere sjefredaktør i VG, og sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad, som står i vrimleområdet og slår av en prat. Hvorfor tror de at det er færre journalister enn befolkningen generelt som bekjenner seg til en bestemt religion?

– Mange medier representerer en rasjonell, fremtidsoptimistisk tradisjon, i tillegg har flere et liberalt tilsnitt. Dette tror jeg er noe av grunnen, sier Helle og legger til:

– I tillegg er det denne uavhengighetsfølelsen som driver journalister og redaktører. På samme måten som man helst ikke vil bekjenne noe partistandpunkt, eller politiske meninger, så tror jeg dette også kan gjelde religion. Men vil ikke identifisere seg med en bestemt retning.

Rasjonalitet

Hans kollega Torry Pedersen understreker at journalistikk bygger på rasjonalitet.

– Grunnleggende sett er journalistikken rasjonelt drevet, og tro er noe annet enn rasjonalitet. Men så finnes det jo aviser i Norge som har en innretning mot å dekke det religiøse aspekt. Jeg vil uansett anta at muslimer er underpresentert blant journalister og redaktører i forholdet til samfunnet forøvrig, sier Pedersen.

– Tror dere at journalistyrket tiltrekker seg flere såkalte sekulære mennesker?

– Jeg tror det er en god hypotese, ja sier VG-nestoren og blir fulgt opp av Helle:

– Det er en hypotese, samtidig har vi en tendens i mediebransjen til å si at yrket vårt er så spesielt og at vi er så spesielle. Jeg tror dette også representerer samfunnsutviklingen. Likevel er det nok slik at mediebransjen tiltrekker seg flere av dem som er litt alternative på den fronten. For du er fortsatt alternativ hvis du ikke er åpent religiøs.

Katolikker underdekket

– Hvordan tror dere disse tallene påviker måten journalister dekker for eksempel religionsfeltet?

– Som alt annet hvor det er underskudd av kompetanse og kontakt med miljøene, så blir dekningen mer utenfra og inn, enn hvis man virkelig er inne i miljøet, sier Pedersen.

Det er særlig ett felt han mener er underdekket i norske medier.

– Den enorme veksten av katolikker i Norge, som følge av innvandring, er dårlig eksponert journalistisk.

Også Helle ønsker seg mer religions-journalistikk.

– Jeg er ikke spesielt fornøyd med det som skjer av religionsdekning i mediene, men det er ingen forutsetning at journalisten selv bekjenner seg til en religion for at vedkommende skal kunne dekke det religiøse feltet.

Ikke religiøse

– Vil dere si at dere selv bekjenner dere til en bestemt religion?

– Nei, jeg gjør ikke det, men jeg er forsatt medlem av statskirken, sier Pedersen og får støtte fra Helle.

– Jeg er utmeldt for mange år siden og bekjenner meg ikke til en religion, så jeg er nok ganske typisk for den undersøkelsen, sier Aftenbladet-redaktøren.

– Det forstår jeg ikke

Da kommer imidlertid Pedersen med en bekjennelse.

– Når det er sagt, så liker jeg å gå i kirken når jeg er på reise eller i moskeer og buddhistiske templer. Det er noe med kontemplasjonen som jeg synes er interessant, sier den tidligere VG-sjefen.

– Det forstår jeg ikke, responderer Helle og fortsetter:

– Når nordmenn kommer til utlandet, skal de på død og liv oppsøke religiøse monumenter, mens i Norge kan ikke det falle dem inn.