Få kvinnelige styreledere i Kristen-Norge
Kun 17 prosent av styreledere i kristne organisasjoner er kvinner. – som kvinne må man hele tiden slåss for sin posisjon, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Det finnes svært få kvinnelige styreledere i kristne misjonsorganisasjoner. En gjennomgang Dagen har gjort av alle de 42 medlemsorganisasjonene i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), viser at kun 7 av 42 av styrelederne er kvinner. Det tilsvarer om lag 17 prosent.
Norme er en paraplyorganisasjon som blant annet består av Åpne Dører, Norsk Luthersk Misjonssamband, Ungdom i Oppdrag, Normisjon og Frelsesarmeen.
Annonse
Tallene overrasker kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum. Hun er riktignok ikke styreleder, men har mange av de samme arbeidsoppgavene som en styreleder har som en del av jobben i kirkerådet.
– Jeg trodde det var få kvinnelige styreledere, men jeg visste ikke at det var så få, sier Raaum til Dagen.
Bevissthet
Den norske kirke skiller seg klart fra de andre kristne organisasjonene med svært mange kvinner i toppstillinger. Kirkerådet ledes av Raaum, i tillegg er preses til Bispemøtet, Kirkerådets direktør og leder av kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon også kvinner.
Raaum tror bevissthet på likestilling er hovedårsaken til at Den norske kirke befinner seg i en slik posisjon.
– Det går ikke an å si igjen og igjen at man er opptatt av likestilling når det kun gjelder et bestemt vedtak eller en ansettelse. Dette er noe man må være bevisst på hele tiden, sier hun.
Kirkerådslederen forteller at arbeidet med å få kvinner opp og frem i Den norske kirke ble satt i gang av prester og teologer allerede på 1960-tallet.
– Likestilling kommer ikke av seg selv. Det handler om de små grepene, som tilsettingspolitikk, synliggjøring, nettverk og å løfte hverandre frem, sier hun.
Annonse
– Konstant kamp
Kirkerådslederen beskriver det å være kvinnelig leder som en konstant kamp.
– Man må hele tiden slåss for sin posisjon. Jeg opplever ofte å bli overhørt eller oversett. Et budskap får ofte mer tyngde hvis det kommer fra en mann, og det har hendt at jeg som kirkerådsleder har måttet si: «se på meg når du snakker, og ikke på min mannlige nestleder».
Hun mener også at det å ansette en kvinne i en ledende stilling ofte fører til sterke reaksjoner.
– Da er det ofte kjeft å få, og det blir i flere tilfeller stilt spørsmål om kompetanse enn om det hadde vært en mann.
– Ikke forbausende
Mange Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, har lang erfaring med lederskap og kristne organisasjoner. Han er ikke forbauset over tallene.
– Det er så mange kvinner som er aktive i kristent arbeid. Da burde det også være langt flere i topposisjoner. Tallene gjenspeiler rett og slett tilstanden ellers i samfunnet, sier han til Dagen.
Annonse
Lerø sammenligner Kristen-Norge med næringslivet når det gjelder antall kvinnelige styreledere, men tror nok at kjønnsfordelingen ville ha vært jevnere om det var snakk om hele styrer, og ikke bare lederverv.
– Det finnes nok av kvalifiserte kvinner til lederstillinger i Kristen-Norge, men det har tradisjonelt sett vært menn som har hatt disse jobbene. Menn har derfor også lettere for å takke ja når de blir spurt, sier han.
– Ikke på dagsorden
Lerø tror den skjeve fordelingen skyldes at kvinner tenker gjennom ting som livssituasjon, familie, tidsoverskudd og kvalifikasjoner før de påtar seg et lederverv.
– Men når en kvinne først påtar seg et lederverv, så kan man være sikker på at jobben blir gjort skikkelig, sier han.
Han tror flere kristne organisasjoner vil følge Den norske kirkes eksempel og slippe flere kvinner til i lederstillinger, men at dette er noe som vil skje gradvis. Han registrerer nemlig ikke noen iver etter nye likestillingstiltak i Kristen-Norge.
– De fleste tviler på om slike tiltak fungerer. Dette er snakk om individuelle valg som kvinner selv må ta. Det er heller ikke like mye oppmerksomhet rundt likestilling i Kristen-Norge som for eksempel i politikken. Det er helt enkelt ikke på dagsorden, sier Lerø.
– Tilfeldig
Annonse
Kristin Norseth, førsteamanuensis i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet, er klar på at 7 av 42 kvinnelige styreledere er et lavt tall.
– Og det er tilfeldig hvem som takker ja. Jeg tror at man i mange kvinnekretser inntar en offerrolle. Like mange menn kan føle seg overkjørt av andre menn. Man må ikke syte og klage for mye, men det er korrekt å si ifra hvis man opplever å bli tilsidesatt, sier hun.
Grasrota
Norseth mener det finnes andre ting som er vel så viktige som å få flere kvinner inn i lederstillinger.
– Om kvinner ønsker å jobbe på grasrota, hvorfor skal ikke det også være legitimt? spør hun.
Det er også feil at kristne organisasjoner ikke er bevisst på likestilling, ifølge forskeren.
– Det arbeides kontinuerlig med dette i mange organisasjoner. De bare får det ikke til. Trolig vil det aldri bli helt likt av menneskelige, praktiske og strategiske grunner, sier Norseth.
