Færre amerikanere henrettet i fjor
35 mennesker er blitt henrettet i USA i år. Antallet er det laveste på to tiår, ifølge en rapport ved utgangen av året fra The Death Penalty Information Center. Flere delstater har innført moratorium for dødsstraff.
Senteret, som jobber mot dødsstraff, opplyser også at det er avsagt 72 dødsdommer i USA i løpet av 2014. Så få har det ikke vært på 40 år. Senterdirektør Richard Dieter mener dødsstraff er i ferd med å bli irrelevant som virkemiddel i rettspraksisen.
– Landet tenker på nytt gjennom om dette er et effektivt redskap, sier Dieter.
Annonse
Nedgangen kommer etter at flere delstater og de føderale myndighetene har havnet i juridiske stridigheter om bruken av medikamenter som injiseres i dødsdømte. Delstaten Oklahoma utsatte henrettelser for resten av 2014 etter at en slik prosedyre slo feil i april. De føderale myndighetene er involvert i en juridisk tvist om sin injeksjonsprotokoll og har ikke benyttet sitt henrettelseskammer siden 2003.
LES OGSÅ: Amerikansk pastorpar kan slippe homovielser
Store forsinkelser
Det mest slående med rapporten for 2014, er at Texas etter 17 år som staten der flest blir henrettet, deler denne plassen med Missouri. Begge delstatene henrettet ti personer. Totalt har sju delstater henrettet personer i år.
Republikaneren David Labriola, som er delstatspolitiker i Connecticut, har ledet en mislykket kamp for å beholde dødsstraff i hjemstaten sin. Han tror det er sterk nasjonal støtte for denne straffemetoden, så lenge den er utført på en rettferdig og effektiv måte.
Men Labriola sier det har vært frustrasjoner knyttet til en ofte langvarig ankeprosess og kostnadene forbundet med de dømtes juridiske kamp.
– Det kan ta mer enn 20 år å løse noen av disse sakene. Jeg fortsetter å støtte dødsstraff fordi jeg mener det finnes forbrytelser som er så grusomme at dette er den eneste passende avstraffelsen, sier Labriola.
– Fortjente døden
Annonse
Politikeren viser til Adam Lanza, som drepte 26 mennesker i Newtown i nettopp Connecticut i 2012. Dersom han ikke hadde tatt livet av seg selv, mener Labriola at drapsmannen helt opplagt ville fortjent dødsstraff.
– Hvis du skal ha dødsstraff, må det være en dødsstraff som fungerer, sier han.
LES OGSÅ: Massedrapsmannen var en einstøing
