Færre nye menigheter legges ned: – Vi har mer å gå på

– Nordmenn er et trygghetssøkende folk med sykkelhjelm, bilbelte og redningsvest. Det er kollisjonspute på det meste. Vi kjenner oss igjen i det, sier Vegard Tennebø, fellesskapsutvikler i Normisjon.

Han tror trygghetsfaktoren også har betydning i barne- og ungdomsarbeidet til organisasjonen.

– Vi er naive hvis vi tror at dette ikke er med på å prege menighetslivet og hvor vi velger å satse. Det er ikke sikkert at det er blant nordmenn Gud vil finne de mest radikale jungelevangelister og asfaltmisjonærer, sier han.

– Kontroversielt

Normisjon har et ønske om å jobbe ansvarlig med kirkeplanting, sier Tennebø.

– Det handler om at det fremdeles er kontroversielt å plante menighet. Det er ingen selvsagt ting at de som identifiserer seg med Normisjon er tilhengere av at en skal legge til rette for det.

Samtidig mener han at å plante lokalmenighet er en arv som organisasjonen har etter Skrefsrud og Santalmisjonen.

– Dette er den gamle misjonsstrategien som vi nå anvender på vårt eget land.

– Mer å gå på

Fellesskapsutvikleren presiserer at de nye menighetene er til fordi grasrota har respondert på en misjonssituasjon og et kall. Han sier også at ledelsen ikke er rigid, til tross for at menighetsplanting i eget land er relativt nytt for Normisjon.

Tennebø tror at organisasjonen holder igjen når det kan se ut som kirkeplanting er prematurt.

– Men jeg tenker at vi har mer å gå på her. Vi har ikke betalt en høy pris i form av at plantingene har mislyktes i nevneverdig grad.

– Større forsiktighet

Sendt-rapporten sier ikke at det er blitt flere menigheter i Norge enn før, presiserer Sindre Olafsrud. Han står for undersøkelsen på vegne av Nordic Navigation.

– Vi vet hva som finnes av kirker i dag og hva som er plantet. Vi har ikke gått inn og sett hvilke kirker som er nedlagt de siste 15 årene, bare hvilke menighetsplantinger som ikke har klart seg.

Olafsrud er overrasket over funnene, som viser at bare fem til ti prosent av menighetsplantingene er nedlagt siden 2005.

– Det kan bety at organisasjonene har blitt flinkere på oppfølging, men det kan også være et uttrykk for at kirkeplantingsarbeidet kjennetegnes av større forsiktighet enn før.

Nordic Navigation har hatt intervju med alle som har hatt ansvar for kirkeplanting i de 16 organisasjonene.

Olafsrud sier at flere ledere peker på at det høye antallet nedleggelser på 1980- og 1990-tallet kan være én historisk forklaring på forsiktigheten.

– Det ble opplevd som en byrde, sier han.

– Svir av mye krutt

Normisjon er nå i ferd med å lage en totalstrategi for organisasjon. Et nasjonalt mål for kirkeplantinger skal landes i fellesskap.

– Vi ser at menighetsplantinger gir organisasjonen fremtid og gjør at flere blir med. Mennesker kommer også til tro, noe som er viktig i et misjonsperspektiv.

Selv har Tennebø reist land og strand rundt før koronapandemien for å stimulere til menighetsplanting og være i kontakt med fellesskap som ønsker å gjøre jobben. Han slår fast at det er en krevende jobb å etablere noe som ikke finnes, og sier han tror det er godt for menighetsplantere å ha «nærkontakt med en type foreldreskap» de første årene.

– En svir av mye krutt. Det er vanskelig å finne ut hva det vil si å være menighet.

– Gir mer mening

Tennebø er stolt av menighetene som finnes i Normisjon, men ønsker seg gjerne flere.

– Vi er i en situasjon der det ikke lenger blir startet mange nye foreninger. Å høre til i en menighet gir mer mening for folk, og flere av våre foreninger har blitt til menigheter som forvalter sakramenter, kaller egen pastor og lever et fullverdig menighetsliv under eget tak. Dette ser ut til å gi en tydelig identitet og klarere retning fremover.

Fellesskapsutvikleren løfter frem IMI-kirken i Stavanger, som han omtaler som et flaggskip i Normisjon. Han er imponert over seriøsiteten, systematikken og oppfølgingen av ledere han ser i deres kirkeplantingsfremstøt.

– En skulle tro at det var vanskelig å reprodusere IMI-kirken som er en så stor menighet, men de planter lokale huskirker der de er, og har avleggere også i Oslo og Grimstad.

– Tyngre pionerarbeid

På fleip har han selv omtalt menighetsplantingen i Normisjon som «rekende på en fjøl-modellen». Han avviser imidlertid på det sterkeste at det har vært tilfelle i Agder der rundt 10 menigheter er blitt etablert.

– Agder vil ha kirkeplanting og lar for eksempel nye menigheter slippe arbeidsgiver-formaliteter ved å ansette medarbeiderne i regionen.

Ifølge oversikten i Sendt-rapporten har det siden 2005 vært flest kirkeplantinger i «Bibelbeltet». Øverst på listen står Rogaland med 59. Det er 46 i Agder, (39 i Oslo) og 33 i Vestland.

Jarleif Gaustad, daglig leder i Sendt Norge, er takknemlig for hver og en og ønsker å se flere, også i Bibelbeltet. Samtidig sier han at det absolutt er behov for mobilisering til mer krevende plasser.

– Tyngre pionerarbeid vil kreve en annen type oppfølging enn den lokale menighetsplantingen, og det må vi snakke ærlig om. Det er virkelig nødvendig å satse fordi mange menigheter legges ned, og behovet for nye menigheter er reelt.

– Skulle gjerne sett at det var flere nyomvendteSENDT-RAPPORTEN

Målet er 400 nye menigheter innen 2025 – så mange har de plantet hittil