Færre vil gå på folkehøyskole, men på denne kristne skolen har de flere elever enn noen gang

Nylig ble elevtallene for de 85 norske folkehøyskolene i Norge offentliggjort.

Blant disse skolene har 33 av dem kristent verdigrunnlag.

Totalt er det 12,7 prosent færre som har takket ja til en plass på en norsk folkehøyskole enn i 2022. Siden 2019 har elevtallene gått stadig nedover.

Men på den kristne folkehøyskolen Hurdal Verk i Viken er situasjonen en helt annen.

De har aldri hatt flere elever enn nå.

– Det er en glede og oppleves som en velsignelse at vi får en full skole i år, forteller rektor Frode Mikal Nilssen.

Snudde i våres

Prognosene var ikke lovende for den kristne folkehøyskolen i fjor høst, som ifølge Nilssen er den tiden flest søker om plass.

Frem mot jul lå skolen an til å miste 30 prosent av elevmassen fra året før.

Tendensen var den samme på landsbasis.

– Vi var flere som ble bekymret for kommende skoleår da, sier Nilssen.

Men i starten av 2023 snudde trenden. Mer støtte fra Lånekassen til folkehøyskoleelever blir pekt på som én utløsende faktor.

For Hurdal Verk endte det med rekordmange 121 elever.

– Lettelsen var stor da vi kunne gå inn i sommerferien og vite at vi kom tilbake til en smekkfull skole, sier rektoren.

Fulle klasserom er ikke ukjent for Hurdal-skolen. Men i år har de valgt å ta inn enda noen ekstra elever på grunn av stor pågang.

– Vi har nok gamblet litt, men vi skal få plass til alle.

– Vanskelig å forklare

Nilssen er klar over at ikke alle kristne folkehøyskoler kommer tilbake til like fulle klasserom etter sommerferien.

Hvorfor akkurat de har fremgang, har han ikke noe godt svar på.

– Jeg vet at det er veldig mange gode kristne folkehøyskoler i Norge. De drives godt og består av flinke og fine folk. Hvorfor noen ser en minkende elevmasse, er vanskelig å si, sier rektoren.

Han synes det er enklere å gi noen betraktninger om den generelle utviklingen blant ungdommer.

– Mitt inntrykk er at flere ungdommer velger å være hjemme og jobbe og tjene penger. Med den økonomiske usikkerheten rundt oss, kan jeg forstå det. Men vi håper å kunne snu den trenden, sier Nilssen.

Flere faktorer

Julie Byberg Bø er informasjonsrådgiver ved informasjonskontoret for kristen folkehøgskole.

Hun tror flere alternativer, ettervirkninger av pandemien og økonomi har påvirket elevtallene de siste årene.

– Vi ser at flere ungdommer velger militærtjeneste eller å gå rett ut i studier eller jobb etter videregående, sier hun.

At et år på folkehøyskole koster mye penger, mener hun er en sannhet med modifikasjoner.

– Enkeltsummen kan se høy ut. Men med tanke på støtten fra Lånekassen og at prisen inkluderer bo, mat og reiser, er ikke forskjellen veldig stor fra for eksempel høyskoler og universiteter, sier Bø.

Trekker frem trivsel

For å snu trenden med nedgang i elevtall, både blant kristne og øvrige folkehøyskoler, ønsker Bø å trekke frem det positive elevene tar med seg fra skoleåret.

Blant annet viser hun til en spørreundersøkelse fra analysebyrået EPSI i 2022 som måler hvor tilfredse studenter, vernepliktige og folkehøyskoleelever er.

Siden målingene startet i 2013 har sistnevnte scoret høyest.

– Vi vil råde alle folkehøgskolene til å fortsette å gjøre den gode jobben de gjør og lage et best mulig år for elevene, sier Bø.

Vil være kristen skole

I Hurdal forbereder Frode Mikal Nilssen og de andre ansatte på folkehøyskolen seg på det nye studieåret som starter senere i august.

Blant elevene er både kristne og ikke-kristne. Men rektoren er opptatt av at skolen skal ha et tydelig verdisyn.

– Vårt fokus er å være en tydelig kristen skole. Det betyr å holde verdier som inkludering, nestekjærlighet og omsorg høyt. Men også legge til rette for at elevene får en god erfaring med det å være en kristen, møte andre kristne og lære mer om tro, sier han.

Tror på tydelige verdier

Rektoren tror ikke løsningen for andre kristne folkehøyskoler, som strever med elevflukt, er å bevege seg vekk fra sitt verdigrunnlag.

– Tvert imot. Jeg opplever det som en styrke hos oss. 70 prosent av våre elever er ikke kristne. Men de forteller at de verdsetter våre grunnverdier. Jeg tror en del har inntrykk av at ungdommer er fordomsfulle, men her opplever jeg det motsatt. De er åpne, nysgjerrige og respektfulle, sier Nilssen.

Han tror på en bedre fremtid for norske folkehøyskoler, selv om tallene viser det motsatte.

– Jeg mener de trengs mer enn noen gang.

– Hva mener du med det?

– Det er en generasjon med bekymrede elever som går ut av videregående nå. De er bekymret for egen økonomi, klima og krig. På folkehøgskolen vil vi gi dem håp for fremtiden, og tro på at vi kan gjøre verden til et bedre sted. På Hurdal Verk er vi også opptatt av å sette livet i relasjon til Gud, og la elevene få et møte med Jesus, sier Frode Mikal Nilssen.