Familiedrama uten religiøs betydning
Ni lærere som underviser i RLE ga sine tolkninger på fortellingen om den bortkomne sønn. Noen tolket den som et familiedrama uten religiøs betydning.
Fortellingen handler om den yngste av to brødre som får arven ut på forskudd og forlater hjemmet. Men han skusler bort pengene på festing og havner i knipe. Sønnen angrer og vender tilbake til sin far som tilgir ham. Eldstesønnen mener farens tilgivelse og godhet mot yngstemann er urettferdig.
Ser ikke Gud
Annonse
Kjørven har undervist lærere i 12 år og trodde han visste hvordan studentene ville tolke fortellingen.
- På bakgrunn av pensum og undervisningen i lærerutdanningen hadde jeg forventet en historisk kritisk tilnærming der man for eksempel spør seg hvilken rolle tilhørerne hadde da Jesus fortalte historien. Men dette er nesten helt fraværende. Lærerne var i all hovedsak opptatt av hvordan teksten kunne bli aktuell for unge mennesker i dag, forteller Kjørven.
Moralister?
Blant de ni RLE-lærerne delte Kjørven tolkningene inn i fire hovedkategorier. Den kristne leseren tolket fortellingen som at hjemmet var et bilde på det kristne fellesskapet.
De som levde utenfor levde galt, de som levde innenfor levde rett. Alt fokus blir derfor rettet mot den yngste sønnen. Det er han som er den bortkomne.
- Jeg har alltid hørt fra folk at kristne er moralister, og jeg har argumentert imot fordi jeg mener det ikke er slik. Derfor overrasket det meg at moral, rett og galt liv, var så sentralt i deres tolkning, sier Kjørven.
Toleranse for homofile
I den andre gruppen fant høyskolelektoren den etiske leseren, den som så på Jesus som et etisk ideal. Disse leste fortellingen som et forbilde på god og dårlig etikk.
Annonse
Faren representerer god etikk ved å vise nestekjærlighet, uansett. Disse tolket også homofilisaken inn og mente at kirken burde følge farens eksempel ved å vise de homofile nestekjærlighet og slippe dem inn i kirken.
Lukas og Ibsen
Den tredje gruppen var den imanente leser. Han tolket hele historien som et familiedrama, uten noen religiøs betydning.
- Fortellingen om den bortkomne sønn ble som å lese Ibsens «et dukkehjem», der det viktigste er å sette spørsmålstegn ved de underliggende konfliktene, farens motiver og så hvordan fortsettelsen på fortellingen realistisk sett ville bli, sier Kjørven.
Den fjerde gruppen var den dialogiske leser. Disse åpnet opp teksten og stilte spørsmål ved det meste, også sin egen rolle som leser.
- På mange måter skilte denne gruppen seg ut fordi lærerne åpnet opp flere aspekter ved teksten, i tillegg til at de var reflekterte og bevisste sin egen rolle.
DAGEN
