Familien ble nektet kristen tolk

Familien Masih, som hadde tilknytning til menigheten Livets Senter på Hamar, ble i fjor sommer kastet ut av Norge og tvangsreturnert til Pakistan. I forrige uke var saken oppe i Oslo tingrett. Den kristne konvertitt–familien hadde da et sterkt ønske om å bruke en kristen tolk, men dette ble avvist av retten.

Da de søkte asyl, fortalte familien om at datteren Sehar i 2008 ble kidnappet og holdt fange av en muslimsk mann som krevde å få gifte seg med henne.

– Det føltes vanskelig for familien å forklare seg for en antatt muslimsk tolk, spesielt for den eldste datteren, sier familiens advokat, Maggi Rødvik.

Kom i 2015

Familien kom til Norge i 2015 og oppgav at de følte seg truet på livet av muslimer i Pakistan, men fikk avslag på søknaden. Et år senere ble de hentet av politiet og satt på asylfengselet i Trandum, før de til slutt ble tvangsreturnert i juli. Da hadde de et års tid vært aktive i menigheten Livets Senter. Flere i menigheten hadde også engasjert seg sterkt i saken, men til ingen nytte.

Familien og deres medhjelpere i menigheten hadde på eget initiativ funnet en tolk de ønsket å bruke.

– De hadde et sterkt ønske om å få lov å bruke denne tolken, som har fungert som tolk i mange år og tolket mye i retten. Så kom det en innsigelse om inhabilitet fra motparten, og retten oppnevnte da en annen tolk. Der er retten suveren, sier familiens advokat.

Tolken har kristen bakgrunn, har vært misjonær i Pakistan i mange år og er gift med en pakistaner. Tolken snakker språket flytende, er godt kjent med kulturen i Pakistan og har tolket i mange år.

– Det var en autorisert tolk, og det er ingen som har noen mistanke om gale oversettelser.

Kort tid før saken fikk advokaten likevel beskjed om at motparten ikke ville godta dette.

– Jeg protesterte overfor tingretten, men tingretten har bestemt det slik, sier Rødvik.

Frykter unøyaktigheter

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen mener at utlendingsmyndighetene og retten bør forsøke å innfri et ønske om kristne tolker i konvertittsaker.

– Jeg tror det kan bli unøyaktigheter rundt sensitive saker i skjæringspunktet mellom religion, samfunn og virkelighetsforståelse, hvor det rett og slett kan bli misforståelser og feiltolkninger av utsagn.

– Jeg forstår veldig godt det ønsket, og det er en veldig interessant problemstilling. Oversettelser vil alltid være preget av hvordan man oppfatter virkeligheten.

Viktig

Lena Grønland, enhetsleder i Asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet, sier hun er enig med Tor B. Jørgensen i at det er viktig å løfte denne problemstillingen.

– Det er veldig viktig for oss å unngå misforståelser og feiltolkning i konverteringssaker. Derfor gir vi ekstraopplæring til tolkene som tar disse oppdragene for oss, slik at de forstår konteksten i det de skal tolke. Vi lager også terminologilister og gir tolkene kunnskap om relevante kristne begreper og bakgrunnen for begrepene. I tillegg tar vi lydopptak av alle asylintervjuer slik at eventuell feiltolking ikke skal lastes søkerne, sier Lena Grønland, enhetsleder i Asylavdelingen i UDI.

Hun viser til at det høsten 2016 ble arrangert et eget seminar for UDI-tolker der temaet nettopp var konvertering.

– Vi har imidlertid ikke oversikt over tolkenes religiøse tilhørighet. Dette er informasjon som har med personlige forhold å gjøre, og som oppdragsgiver har vi ikke hjemmel til å innhente disse opplysningene.

– Hvis vi likevel skulle valgt tolker på bakgrunn av religion, ville vi raskt oppdaget at vi ikke har nok tolker som matcher søkernes behov når det gjelder språk, land og religiøs tilhørighet. Vi bruker de best kvalifiserte tolkene som finnes i Norge - de er statsautoriserte og har tolkeutdanning. Når vi bestiller tolk til asylintervjuer tar vi alltid utgangspunkt i søkernes behov og ønsker, sier Lena Grønland.

Konverterte

Familien konverterte angivelig før de kom til Norge. I tillegg til den angivelige bortføringen av datteren Sehar skal sønnen i familien ha blitt trakassert og banket opp. Da familien flyktet, ble det trykket anklager om at faren hadde kommet med blasfemiske ytringer i en pakistansk riksavis.

Personer som blir dømt for blasfemi i Pakistan kan risikere dødsstraff. En organisasjon som samarbeider med norske Stefanusalliansen har tidligere bekreftet at oppslaget var autentisk.

Men to norske myndighetsinstanser har tidligere avvist familiens bønn om opphold i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) festet ikke lit til familiens historie og mente at avisoppslaget kunne være falskt. Ankeinstansen Utlendingsnemnda (UNE) har vist til at det i Pakistan er vanlig at man kan betale også for å få rykket inn nyhetssaker i aviser og at det er muligheter for at avisoppslaget er fabrikkert. Utlendingsnemnda har derfor ikke vektlagt dette.

Kjennelsen i saken er ikke klar. Familien var ikke fysisk til stede i rettssaken, men forklarte seg via videoforbindelse.