Familien viktigst for nordmenns lykke

Ingen er så lykkelige i Norsk Monitors omfattende lykkeundersøkelse som de som er tilfreds med sine nære relasjoner. Gode relasjoner danker ut både helse og økonomi som kilde til personlig lykke.

Ottar Hellevik har skrevet boken «Jakten på den norske lykke». Boka bygger på det store intervjuprosjektet Norsk Monitor, som har vært utført annethvert år siden 1985 av Synovate (tidligere MMI). Slik Hellevik forstår begrepet «lykke», handler det om en følelse av velvære eller tilfredshet. I lykkeforskning snakkes det om «opplevd velvære». Dette handler om hva slags sinnsstemning en vanligvis befinner seg i.



Lykketopper og lykkedempere

En av de mest effektive måtene å øke det norske lykkenivået på, er tiltak som legger til rette for bedre familierelasjoner, konkluderer Ottar Hellevik i boka.

– Jeg tenker særlig på situasjonen til i småbarnsfamilier, svarer Hellevik når DagenMagazinet ber ham utdype hva han mener. – For eksempel tas det i arbeidslivet ikke nok hensyn til den såkalte tidsklemma mange småbarnsforeldre opplever. Også utbyggingen av barnehager og fritidsordninger for skolebarn er selvsagt viktig.

– Men det er i tillegg snakk om helt enkle ting som mulighet for å sette fra seg barnevogna i blokka der en bor. I dag opereres det ofte med alle slags barnefiendtlige forbud som gjør hverdagen vanskeligere for småbarnsforeldre.

Å få barn kan nemlig sette lykken på prøve, viser materialet til Norsk Monitor. Lykketoppen i livsløpet inntreffer for begge kjønn når parforholdet er nytt, og før barna melder sin ankomst. Så synker den etter som barna blir større. For kvinner synker lykken også når barna har flyttet hjemmefra, mens det for menn snarere er et ørlite tegn til økt lykke når perioden med hjemmeboende barn er over.



Mister glansen

At det er barna i seg selv som demper lykken, er likevel en konklusjon som materialet ikke gir grunnlag for å trekke.

Hellevik understreker at det er andre sider ved familiesituasjonen enn det at det kommer barn, som bidrar til at lykkenivået synker. Kanskje handler det mer om at ektefellen mister sin glans etter som årene går, eller at den berømmelige tidsklemma gjør seg gjeldende. Det er slett ikke usansynlig at det er stresset som følger med å skulle kombinere jobb og barn som tærer på trivsel og lykkefølelse.

– Kan økningen i antall skilsmisser ha virket inn på det norske lykkenivået?

– At det blir flere enslige i Norge er en av de faktorene som har virket negativt inn på utviklingen i det norske lykkenivået, men endringene er så små at det ikke er snakk om store utslag. Samlivsbrudd har en negativ effekt, som stort sett blir borte etter en tid, i alle fall hvis en etablerer et nytt parforhold, svarer Hellevik.



Måltid med venner

For øvrig viser materialet at det å være enslig forelder, ha mistet partneren eller ikke ha funnet noen partner, situasjoner der lykkenivået er lavest. Spesielt gjelder dette for menn.

Men det kommer også frem at de som ikke får sine sosiale behov dekket innenfor familien, likevel ha et rikt sosialt liv gjennom et nettverk av gode venner. Å spise sammen med venner er brukt som en indikator på om man er sosialt isolert eller har et rikt sosialt liv.De som spiser regelmessig sammen med venner, er lykkeligere enn de soim aldri gjør det. Det viser seg også at de som har gode relasjoner til naboene, er lykkeligere enn de som ikke har det.



Kvinner lykkeligst

Norsk Monitors materiale avslører at kvinner er lykkeligere enn menn.

– Kvinner har et litt høyere lykkenivå enn menn når vi tar hensyn til at de på en del områder er dårligere stilt enn menn når det gjelder faktorer som påvirker lykkefølelsen, som for eksempel inntekt, forklarer Hellevik. – Noe som bidrar til dette, er at kvinner oftere enn menn har et idealistisk verdisyn. De er mindre opptatt av anskaffelser og forbruk, og mer opptatt av åndelige verdier enn menn. Det kan også se ut som om de har lettere for å takle vanskeligheter, spesielt det å bli alene.

Det viser seg videre at lykkenivået varierer sterkt gjennom livsløpet. Femtenåringer ligger ganske høyt, men så synker lykkenivået blant tenåringene til et foreløpig bunnpunkt nås ved nittenårsalderen. I tyveårene stiger så lykkefølelsen jevnt og trutt, til toppnoteringen for alle aldersgupper nås i 27-årsalderen. Nivået holder seg høyt til først i tredveårene, for så å avta gradvis frem til lykkenivået blir negativt, der det er flere ikke lykkelige enn meget lykkelige, blant 69-åringer. De som ar nådd 70- eller 80-årsalderen, har jevnt over et noe høyere lykkenivå enn 60-åringene.

– Hva er viktigst for at du skal føle deg lykkelig, Hellevik?

– Der tror jeg ikke jeg skiller meg særlig fra andre. Gode nære relasjoner betyr svært mye. Jeg har dessuten vært så heldig til nå at helsa har vært god. Et spennende og meningsfylt arbeid har jeg også hatt. Noe som i dag er en negativ faktor, er at vi ikke får gjort mer for å utrydde nøden og fattigdommen i verden, svarer Ottar Hellevik.

DM



Neste uke: Jakten på lykkedemperne. Hvordan har det seg at nordmenn er blitt rikere, men ikke lykkeligere?