Familievolden øker i flyktningleirer

Det sier en kilde som arbeider i en kristen hjelpeorganisasjon til ­Dagen.

Mange av de som måtte flykte fra IS i 2014, bor fremdeles som internt fordrevne i flyktningleirer eller overfylte leiligheter i Kurdistan. Lørdag fortalte Dagen historien om Khalida Afram, en fembarnsmor som har klart å starte butikk i leiren der hun bor. Butikken gir Khalida håp for fremtiden.

Ikke alle har klart seg like godt som henne.

– Særlig for mange kvinner er livet i flyktningleirene et hundeliv, sier den kristne hjelpearbeideren.

Mens mennene har frihet til å gå ut og være sosiale, er kvinnene ofte bundet til hjemmet. Når dette hjemmet er en liten vogn, er det ikke noen god plass å tilbringe dagene, sier han.

Han ser at mange menn tar ut frustrasjonen over en vanskelig livssituasjon på koner og barn.

– De har ikke noe meningsfullt å fylle tiden sin med, de kjeder seg og de drikker, sier han.

– Og du kan tenke deg, nå har de bodd slik i tre år. Det er ikke lett, sier kilden, som ønsker å være anonym av hensyn til organisasjonens arbeid.

Blir passive

At vold i nære relasjoner er et økende problem, blir bekreftet både av Kirkens Nødhjelp og Liza Hido, leder av Baghdad Women Association.

– Situasjonen i leirene er vanskelig. Familiene har ofte mange barn. De bor trangt, mangler privatliv og har lite tilgang på velferdstjenester. Dårlig økonomi gjør at de ikke kan kjøpe det de trenger av mat og andre ting, forteller Hido.

Mange av mennene har ikke jobb. Delvis fordi det er vanskelig for arabisktalende å få arbeid i Kurdistan, men Hido tror også at det etter hvert handler om at leirlivet gjør folk passive.

– De mister initiativet fordi de har vært avhengige av å få hjelp så lenge.

– Alt dette spiller inn når vi skal forklare årsakene til økningen av vold i nære relasjoner, sier hun.

Definerer vold

Bagdad Women Association har flere lytte- og rådgivningssentre, der kvinner kan komme og få hjelp. De driver også utadrettet arbeid blant flyktninger og underviser om kvinners rettigheter og forebygging av vold. Ofte inviterer de menn til å delta på undervisningen, i håp om at økt kunnskap skal endre holdninger.

– Vi begynner alltid kursene med å definere begrepet vold. Mange kvinner finner seg i både vold og krenkelser. De skjønner ikke hva det er, forteller Liza Hido.

– Mange vil for eksempel si at det er normalt at en mann slår eller voldtar sin kone – fordi hun er hans kone. De finner seg i at ektemannen tar pengene deres. Og de aksepterer tilrop når de går på ­gata. Men dette er ikke normalt. Det er ikke slik det skal være.

Ydmyket

Støtte til voldsutsatt kvinner og familier er et av Kirkens Nødhjelps innsatsområder i arbeidet blant flyktninger fra ulike etniske og religiøse grupper fra Syria og Irak.

– Kvinnene forteller ofte historier om frustrerte ektemenn som blir vanskelige og voldelige etter egen ydmykelse som arbeidsledig, sier Margrethe Volden, seksjonsleder for Midtøsten og Asia i KN.

Hun minner om at dette er patriarkalske samfunn der mennenes status knyttes til rollen som forsørger.

– Så går de fra å være forsørger til å sitte totalt ydmyket og virkeløs i en leir der de tvinges til å selge ut det siste de har av verdier. Det er en nedadgående spiral som kan få ganske grusomme utslag.

– Det er denne desperasjonen som tvinger menn til å selge sine døtre som barnebruder og tvangsprostituere koner, døtre og søstre.

– Få støtter mennene

KNs koordinator for arbeid mot kjønnsbasert vold i Irak, deler Voldens inntrykk. KN jobber her særlig blant yazediflyktninger. Koordinatoren sier at mange menn blant de internt fordrevne flyktningene er frustrerte fordi de ikke klarer å forsørge familiene sine, slik de ifølge kulturen er forpliktet til.

– Fordi det er vanskelig å finne arbeid og lite å ta seg til, tilbringer de det meste av tiden sin hjemme. Dette fører til mer konflikter og mer vold, sier koordinatoren, som ønsker å være anonym. Hun nevner mangelen på privatliv som en av mange, vanskelig utfordringer.

– Det er ikke lett for foreldre å bo i samme telt som store barn. Det blir vanskelig for foreldrene å ha et normalt seksualliv, slik de hadde tidligere. Også dette fører til frustrasjon, sier koordinatoren.

Dette er også Liza Hidos oppfatning:

– Jeg har snakket med kvinner som har grått mens de forteller at mannen tvinger dem til å ha sex foran familiemedlemmer, fordi de bor så trangt, sier hun.

– Mange er opptatt av å hjelpe kvinnene, men få støtter mennene, slår KNs koordinator fast. – Mennene trenger veiledning, hjelp til å skaffe seg jobb og sosiale møteplasser.

I arbeidet med å bekjempe familievold, inviterer KN nå både menn og unge gutter på kurs for å bevisstgjøre dem.

– Hvordan blir dette mottatt?

– I begynnelsen var det vanskelig. Mennene så ikke behovet. Men da vi involverte de religiøse lederne og fikk dem til å tale vår sak, gikk det lettere. Sakte, men sikkert har vi fått større aksept for arbeidet med å bekjempe familievold, forteller koordinatoren.

Reportasjeturen til Irak ble
støttet av stiftelsen Fritt Ord.