Fant lokaler, og snart får Oslo eget bibelmuseum

Lokalet, som er på 300 kvadratmeter på gateplan, skal i løpet av to og en halv måned pusses opp og være klart for Bibler og publikum.

Initiativtaker, daglig leder og styreleder Rune Arnhoff er godt fornøyd med beliggenheten mellom Akershus festning og Karl Johans gate.

– Bygget ligger i den eldste delen av kvadraturen i Oslo, og bygården rett over gaten er fra 1626. Det passer godt for et museum, sier Arnhoff.

Frivillig innsats

Driften av museet skal baseres på frivillig innsats.

– Det handler om økonomi fordi hele prosjektet er basert på private midler. Jeg pleier å si at målet er å gjøre underskuddet så lite som mulig. Jeg må tenke økonomi hele veien.

– Det blir spennende for oss neste uke for da skal vi ha en annonse på Finn.no der vi søker etter frivillige. Jeg er veldig spent på responsen fordi vi appellerer til den norske dugnadsånden, sier Rune Arnhoff.

I utgangspunktet ønsket han at det skulle være gratis inngang på bibelmuseet. Men Arnhoff ble etter hvert klar over at mange gårdeiere krever at det skal være momspliktig virksomhet i lokalene på grunn av fradragsrett i forhold til bygget.

– Da fant vi ut at vi måtte innføre inngangspenger som er fornuftig priset slik at det ikke skal hindre noen i å besøke oss. Vi trenger jo også noen inntekter for å drifte dette. Derfor har vi satt prisen på enkeltbilletter til 50 kroner. Og så tar vi 100 kroner for en familiebillett, sier museumsbestyreren.

Mangfoldig innhold

Bibelmuseet skal ha et mangfoldig innhold, men ikke kafé. En butikk blir det likevel plass til.

Midt inne i lokalet går det en halv trapp ned til den indre delen av museet. Der vil de kunne bytte ut rullbare utstillingsmontre med stoler og et stort lerret. På den måten kan det arrangeres temaforedrag blant annet om hvilken innvirkning Bibelen har hatt på ulike sider av norsk samfunnsliv.

I den indre delen av museet skal det også etableres et Gutenberg-hjørne. Akkurat nå prøver Arnhoff å få tak i en trykkpresse. Norsk Folkemuseum eier en presse som finnes her i landet, men den skal på utlån til andre.

– Rett etter påske skal jeg til Gutenberg-museet i Tyskland og håper å kunne få noen tips av dem.

– Vi skal også stille ut en faksimile av Gutenberg-bibelen. Han var den siste som fikk æren av å ha oppfunnet trykkekunsten, men koreanerne trykket før ham. Men verdens første trykte bok offisielt var Bibelen, påpeker Arnhoff.

Verdens minste

En egen utstilling av miniatyr-Bibler blir et av innslagene i det nye museet. Arnhoff eier et eksemplar av verdens minste Bibel som ble trykket i 1896 i England. Den vil bli å se sammen med lillebroren, et nytestamente på størrelse med en tommelfingernegl.

Like ved inngangen vil Arnhoff stille ut alle bibelutgaver som i dag er tilgjengelig i det nordiske markedet. Han har invitert alle utgivere til å være med på det.

På veggene skal det henges opp plakater med sitater fra kjente mennesker i verdenshistorien der de uttaler seg om Bibelen og Bibelens betydning.

Ved siden av foredragssalen blir det en egen bibelvegg der Arnhoff vil stille ut Bibler han har fått av folk. Når han får inn en utgave han ikke har fra før, vil den få plass på veggen og det vil bli laget en oversikt over hvem som har donert det spesielle eksemplaret. Stadig flere privatpersoner donerer nå Bibler til museet.

Nordisk?

– Hvorfor har du valgt å kalle det for Nordisk Bibelmuseum?

– Fordi vi skal stille ut norske Bibler og de første norske var jo danske. Den første danske er fra 1550 og den skal vi stille ut.

– Den samlingen jeg har inneholder også mange flotte svenske Bibler. Da var det naturlig å inkludere Finland, Island, Færøyene og Grønland. Og det finnes jo ikke noe Bibelmuseum i hele Norden.

– Da ble det også naturlig å kalle det Nordisk Bibelmuseum. Det kan jo gi oss flere besøkende også, håper Rune Arnhoff.