Får ikke hjelpe barn i Jemen

I seks år har det herjet en brutal borgerkrig i Jemen. Ifølge Flyktninghjelpen er 80 prosent, av en befolkning på 30 millioner kroner, avhengige av humanitær bistand. 14 millioner mennesker trenger akutt hjelp.

FNs generalsekretær António Guterres reagerte derfor med skuffelse over årets giverkonferanse til Jemen, der målet var 33 milliarder, men kun 15 milliarder ble samlet inn.

Omtrent samtidig kom nyheten om at Storbritannia også kutter kraftig i sin bistand til Jemen.

– Alt har blitt verre

I Norge er det fire bistandsorganisasjoner som driver nødhjelp i Jemen. En av dem er Norges Røde Kors.

– Jemen er et land som fra før av slet med fattigdom, tørkeperioder og interne konflikter. Alt dette ble verre da krigen brøt ut, sier Tørris Jæger til Dagen.

Han er utenlandssjef i Norges Røde Kors.

Jæger trekker frem at det er spesielt barn som har blitt skadelidende under borgerkrigen i Jemen.

– To millioner barn er akutt underernært. Det har vi blant annet sett gjennom de ekstreme bildene i media. Mange av dem lever i områder som det er vanskelig å nå frem med humanitær hjelp.

Angriper bistandsarbeidere

Et av problemene i Jemen er at også helse- og bistandsarbeidere blir angrepet av væpnede grupper.

– Røde Kors har mistet 16 frivillige og ansatte, og i desember ble tre av våre kollegaer drept i et flyplassangrep. Den store utfordringen er at partene ikke respekter krigens folkerett. Dette går ut over humanitære organisasjoner og helsepersonell som blir angrepet eller hindret fra å gjøre jobben sin, sier Jæger.

Han viser til at bare halvparten av landets helsetjeneste er i drift, som legger et ekstremt press på de få sykehusene som fortsatt er operative.

Få som når frem

Norsk bistand til Jemen var i 2019 på 150 millioner kroner. Norges Røde Kors mottok omlag 55 millioner av disse.

– Hvordan jobber Røde Kors i Jemen?

– Vi jobber i hovedsak på to måter. Den ene er gjennom internasjonale Røde Kors, som har mandat gjennom folkeretten til å utøve beskyttelse og assistanse til sivile i væpnet konflikt. Den andre er gjennom lokale Røde Halvmåne i Jemen, som er en av de få aktøren som jobber i hele Jemen. Her har vi fokus på katastrofeberedskap og helsehjelp.

Jæger trekker frem at dette er en av svært få humanitære organisasjoner som får lov til å komme til med hjelp og som til en viss grad respekteres av partene i konflikten.

– Dette gir et handlingsrom ikke så mange andre har og gjør at vi kan nå ut til hele befolkningen.

– Hva er det størst behov for i Jemen nå?

– Det er tre ting som er viktig. Man må betjene de akutte, humanitære behovene med mat, helse og utdanning. Man må begynne å respektere folkeretten, slik at helsearbeidere kan jobbe uten å bli truet eller angrepet, og man må vurdere om sanksjonene mot landet har ønsket effekt.

Norges rolle

– Hva kan Norge bidra med i denne fastlåste konflikten?

– Vi sitter i Sikkerhetsrådet og har en politikk hvor man har forpliktet seg til å opprettholde humanitære prinsipper. Norge skal jobbe for at humanitærretten respekteres og det er ikke tilfellet i Jemen nå. Vi er et land med erfaring med problematikken og et omdømme der det forventes at vi handler, sier Jæger.

Han mener Norge i større grad bør søke samarbeid med andre land for å få slutt på borgerkrigen.

– Vi må gjøre mer enn å bare prate. Vi har en uholdbar situasjon og må finne løsninger sammen med internasjonale partner som FN.

Lite dekning i media

Borgerkrigen i Jemen har herjet siden 2015, men har fått mindre medieoppmerksomhet enn eksempelvis krigen i Syria.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Det blir spekulasjoner, men det kan ha med å gjøre at Syria grenser til NATO-landet Tyrkia og at USA og Russland er mer dirkekte involvert i borgerkrigen i Syria. Det har vi ikke sett i Jemen. Og det er også slik at vi ikke har fått jemenittiske flyktninger til Europa i samme grad som fra Syria.

Jæger mener det er synd at konflikten ikke blir omtalt i mediene mer enn den gjør i dag.

– Det er en tragedie av enorme proporsjoner som vi nesten ikke ser eller tar inn over oss konsekvensene av.