Far mer tilstedeværende på 1800-tallet
- Menn på 1800-tallet var på mange områder mer likestilte enn menn på 1900-tallet. Først de siste tiårene har far kommet tilbake på hjemmebane, sier kjønnsforsker.
Publisert
Sist oppdatert
1800-tallsfedre og 70-tallsfeminister nevnes sjelden i samme åndedrag. Men de har mer til felles en man skulle tro.
- Begeistringen som far er i stand til å vise når sønnen kommer tilbake.
Annonse
Slik svarer kjønnsforsker Jørgen Lorentzen på spørsmålet om hva som gjør sterkest inntrykk i fortellingen om den bortkomne sønn som er søndagens prekentekst.
Måten far i Jesu fortelling viser kjærlighet tydelig og eksplisitt fascinerer mannen som vet mer enn de fleste om farsrollen i Norge de siste par hundre årene. Et dypdykk i norsk litteratur om fars rolle fra 1850 og frem til vår tid har gitt Lorentzen overraskende kunnskap om fars rolle før det moderne samfunns inntog.
Men først tilbake til den ventende far i Jesu fortelling som ikke en gang orker å stå rolig ved porten for å vente på sin sønn. Kanskje kunne norske fedre kjent på de samme følelsene. Eller hatt den samme glede over en sønn som kommer tilbake. Men Lorentzen tviler sterkt på at de ville vist det med samme tydelighet.
- Vi må være klar over at svært mange norske fedre ikke er i stand til å si at de elsker sine barn. Mange synes det er svært vanskelig å holde rundt sønnene sine og gi dem en god klem. Det er en utbredt undertrykt evne til å vise emosjonalitet, særlig i forholdet mellom far og sønn, sier forskeren.
Han peker på at fortellingen kan være et forbilde på hvordan en tar imot et barn. Kanskje trenger en ikke vente til sønnen har brukt opp arven og kommer tilbake etter lang tid på galeien.
- En kan tenke på denne fortellingen når sønnen kommer hjem fra skolen eller fra en hvilken som helst reise. Når de vender tilbake, hvem er det da som løper dem i møte? Skal det være sånn at bare mor løper sønnen i møte? Vennligheten i denne farens møte med sin sønn kan inspirere oss til å tenke at det er viktig for meg å ta imot mitt barn, min sønn, med kjærlighet, sier Lorentzen.
Jesu fortelling utspiller seg i en Midtøsten-kultur der farens hemningsløse omfavnelse av sin sønn kanskje falt mer naturlig. Men hvorfor er det slik at norske menn har kommet i en særstilling når det gjelder mangel på fysiske og verbale måter å uttrykke kjærlighet på?
- Jeg har lest så godt som alt av litteratur om farsrollen fra 1850 og frem til vår tid. På 1800-tallet fant jeg fedre som uttrykte stor kjærlighet til og om sine barn. Det var overraskende hvor direkte kjærlighetserklæringene var og hvordan en beskrev savn av barn og sorg over barn som ikke var der. At far var en autoritet og sånn sett viktig for barns liv visste jeg jo. Men jeg ble overrasket over at det fantes en nærhet, en kjærlighet på et annet plan.
Annonse
Far var til stede ved fødselen og delte både det økonomiske ansvaret og omsorgen for barna med mor. Etter hvert skjøv urbanisering, kommersialisering og modernisering far ut av familien og delte ansvaret for familien. Far tok det økonomiske ansvaret, og mor tok seg av omsorgen.
- Jeg mener dette er noe av det mest tragiske som skjer i farsrollens historie. Fars rolle i familien blir svekket og dermed blir følelsen av livsmening i forhold til barn og familie uttynnet. Far blir fremmedgjort i eget hjem.
På 1800-tallet gikk oppdragertipsene til mor og far, eller bare «foreldrene». Utover på 1900-tallet skjer det en endring. Plutselig er det mor som får råd og vink om livet i hjemmet. Utover på 60-tallet heter det at far kan få lov til å dekke på og dekke av, eller riste tepper.
- Det gjør det litt pussig for meg når man idealiserer 50-tallet som en tid med stabilitet og harmoni. Det var jo en harmoni som gikk på sterk bekostning av både mor og far. Mor fordi hennes betydning var knyttet kun til hjemmet, far fordi han ble fremmedgjort i sitt eget hjem.
Lorentzen mener dette er noe av årsaken til at unge menn på 70- og 80-tallet beskriver far som distansert, fjern, borte, voldelig.
- Alt uttrykker det motsatte av å være til stede, en som i likhet med Jesu lignelse åpner armene sine og sier «kjære sønn, kom til meg».
Den pedagogiske veiledningslitteraturen på 1800-tallet var naturlig nok kristen. Det grunnleggende budskapet var at dersom barnet skal bli et skikket menneske avhenger det både av far og mor.
- Tror du at kristendommen var viktig for dette synet?
Annonse
- Det har to sider. Nestekjærlighetsaspektet er sterkt tilstedeværende og gir positive føringer. Det mer problematiske ved 1800-tallets litteratur er tilslutningen til autoritære systemer. Det er akkurat som om far blir en forlenger av Guds autoritet. Det er skummelt fordi det blir så uttalt diskriminerende. I dag har jeg inntrykk av at det er større grad av gjensidighetstenkning.
På 1800-tallet var far til stede ved fødselen. Naturlig nok, siden de fleste fødte hjemme. I fødselen fikk han oppleve å holde sitt nyfødte og hjelpeløse barn i armene. Et av de første kravene til de første feministene var at dørene til fødestuen skulle åpnes for far. Studier viser at det ikke var legene, men feministene som ønsket far tilbake på fødestuen. Kravet gjorde at i 1975 var nesten alle mennene med, forteller Lorentzen.
- Det var systemet som lukket far ute?
- Institusjonen lukket dørene, kvinnene kjempet barrieren ned. Den tidlige feminismen var veldig inkluderende i sitt forhold til menn.
Lorentzen mener fedrekvoten som kom i 1993 var et av de viktigste familiepolitiske tiltakene som er gjort. Fordi det gav far tilbake nærheten til det sårbare barnet som trenger ham. Det vinner barnet på, mener han. For det er når far er sammen med og nær barna at kjærligheten kan formidles naturlig. Han følger nøye med på den nye regjeringens prioriteringer på dette området.
Lorentzen har selv et farsforhold som til tider har vært vanskelig selv om det nå er ordnet opp i. Men fortsatt spøker han med sin far som ikke klarer å si at han elsker sønnen sin.
- Han svarer «men du vet jo at jeg er det». Og det vet jeg jo. Likevel er det sterkt å se. At det er så vanskelig, forteller han.
- Jeg tror det er min viktigste oppfordring til prester som skal tale på søndag. Fortell far at det ikke er nok å vite med seg selv at du elsker dine barn. Det er visse ting som må sies her i livet, smiler Jørgen Lorentzen.
