Far på jakt etter «likeverdig» alternativ til julespill i kirken

– Det var foreldre som ønsket at vi skulle slutte med det tradisjonelle julespillet i kirken, sier Øyvind Seljenes til Dagen.

Julespill og skolegudstjenester har de siste årene vært selve oppskriften på en opphetet diskusjon. Normalt er det forholdsvis stille rundt temaet fram til begynnelsen av desember, men i år starter debatten litt på forskudd.

Øyvind Seljenes er far til barn og medlem av Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved Høvik Verk skole i Bærum. Han forteller at fjerdeklasse hvert år den siste skoledagen før ferien i desember har holdt julespill i Høvik kirke. Enkelte ville imidlertid ha slutt på den tradisjonen.

– Det ble begrunnet med at barn ble holdt utenfor og følte seg ille til mote. Vedkommende ønsket et julespill som var livssynsnøytralt. Men det var et rungende flertall for å beholde det tradisjonelle julespillet i kirken, sier han.

Ba om hjelp

Seljenes ønsket imidlertid å lage et godt opplegg også for de barna som ikke vil være med i kirken.

Utdanningsdirektoratet (Udir) krever at «Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak» fra aktiviteter som skolegudstjeneste i kirken.

Det gir rom for ulike tolkninger, mener Seljenes.

– Det fremstår ganske vagt hva som oppfattes som diskriminerende og nøyaktig hvilke aktiviteter skolen må tilby som alternativt opplegg til julespillet, sier han.

Derfor sendte han en e-post til Udir.

«Finnes det eksempler eller råd til hvordan dette har blitt utført? Hva skal til for at et tilbud skal kunne kalles ikke-diskriminerende og likeverdig? Er det barnas opplevelse, skolens ressursbruk, antall deltagere som skal måles?» spør Seljenes i e-posten.

Ble sendt i ring

I første omgang ble han henvist til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen anbefalte ham å kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet, eller eventuelt Bærum kommune. Seljenes begynte å google litt på egenhånd mens han ventet på svar fra ombudet.

– Da fant jeg blant annet et par FAU-notater fra skoler i Stavanger, som hadde gjort seg opp noen erfaringer, sier Seljenes.

Noen dager senere gav ombudet lyd fra seg.

«Det ombudet kan vurdere, er først og fremst om et konkret alternativt undervisningsopplegg eller mangel på et slikt alternativ, er diskriminerende. Vi har ikke erfaring med slike saker, og det er derfor vanskelig å gi et konkret svar på spørsmålene dine», skriver de blant annet. I tillegg vises det til dagens diskrimineringslovgivning.

Seljenes er nokså tilfreds med svaret han fikk, selv om ombudet også ber ham kontakte Udir, der hele mailkorrespondansen startet, for ytterligere veiledning og konkrete eksempler på alternative opplegg.

– Disse e-postene og utspillene var mest for min egen bevisstgjøring, sier Seljenes og understreker at FAU først og fremst er et rådgivende organ, og at det er rektor som har siste ordet i saken.

Likeverdig påmelding

– Er det foreldre eller elever som har reagert på det alternative opplegget til julespill som dere har hatt til nå?

– De som har barn som er med på det alternative opplegget har stusset litt og ønsket seg en bedre løsning, sier Seljenes.

– Hva har opplegget gått ut på?

– Det er det skolens bibliotekar som har stått for. Men tilbakemeldingene vi har fått er at dette har vært dårlig planlagt, sier Seljenes.

– Hvilke justeringer har dere gjort med det alternative opplegget i forkant av årets julespill?

– Det vil blant annet være likeverdig påmelding i år, slik at elever må melde seg på enten julespillet eller det alternative opplegget. Dagen er også flyttet slik at det ikke blir en form for skoleavslutning, men mer en kulturformidlende bit en av de andre dagene den siste uken før juleferien.

– Må kontakte kommunen

Avdelingsdirektør Cathrine ­Børne s ved juridisk avdeling i Udir sier at skolen bør kontakte kommunen for konkrete forslag til hva som kan være et alternativt opplegg til et julespill eller en skolegudstjeneste i kirken.

– Det kan hende de har kjennskap til praktiske eksempler på opplegg andre skoler i kommunen har hatt, sier hun til Dagen.

Børnes kan imidlertid uttale seg på generelt grunnlag.

– Det fremgår av loven at skolen ved melding om fritak skal legge til rette for tilpasset opplæring innenfor læreplanen. Det vil si at elever som ikke er med i kirken kan lære om samme tema på en annen måte, sier hun.

– Så vanlig klasseromsundervisning er et godt alternativt opplegg?

– Ja, det kan det være.

Ikke enig

Kommunalsjef for grunnskole Siv Herikstad i Bærum kommune sier at de aldri før har mottatt henvendelser hvor foreldre etterspør konkrete eksempler på et likeverdig og ikke-diskriminerende alternativt opplegg til julespill eller skolegudstjenester i kirken.

– Men vi ville først og fremst ha hentet eksempler fra andre skoler som lykkes godt med dette, sier hun til Dagen.

Hun er ikke enig i at vanlig klasseromsundervisning er et likeverdig alternativ til et julespill i kirken.

– Jeg tenker at en vesentlig faktor er at opplegget er annerledes enn en ordinær skoletime. Alternativet bør på samme måte som en skolegudstjeneste eller et julespill i kirken ha fellesskapsfølelse og kulturopplevelse som målsetning.

Her leser Erna og Jonas juleevangeliet sammen med et fint utvalg av Norges befolkning: