Får spørsmål om hvorfor de dreper barn i Gaza

Bak veisperringer og bevoktet politi møtte Kjell Ingolf Ropstad (KrF) representanter for det jødiske miljøet i synagogen på St. Hanshaugen i Oslo mandag. Barne- og familieministeren ville høre hvordan unge jøder opplever å leve og bo i Norge i dag.

– Folk forventer at vi skal forsvare eller beklage det som skjer i Israel. Ofte føler vi at vi må ta avstand fra Israel for å bli tatt seriøst, sier Rachel Mizrachi (25). Hun jobber som veiviser i synagogen.

Hun forteller at det gikk personlig inn på henne da konflikten i Midtøsten eskalerte i mai i år.

– Man kan bli møtt med spørsmål som «hvorfor dreper dere barn i Gaza?».

Ulike syn på konflikten blir spesielt synlig på sosiale medier.

– Folk ønsker å vise at man bryr seg, men ender opp med å dele noe man ikke selv har innsikt i. Man forstår ikke hvor mye det påvirker oss jøder, forteller hun.

Krevende for barna

Zhira Beck, styremedlem i Det Mosaiske Trossamfund, forteller at flere av barna i synagogen reagerte negativt på oppmerksomheten rundt konflikten i mai.

– Barna kan vegre seg for å gå på skolen når det har skjedd noe på nyhetene. Det er mye å håndtere for en 14-åring, sier Beck.

Da konflikten sto på som verst, ble ungdommene i synagogen innkalt til et møte om hvordan de kunne snakke om konflikten. Foreldre hadde bedt om hjelp til å håndtere situasjonen.

– Folk visste ikke hva de skulle gjøre. Man ser at influensere deler ting om Israel. I tillegg synes flere det var forferdelig å se «Debatten» på NRK, sier Mizrachi.

Hun forteller at ungdommene hadde lest seg grundig opp om både fredsavtaler og konflikter i Midtøsten.

– Men det hjelper ikke når alt blir satt på spissen og man blir bedt om et svar.

Antisemittisme

Yuval Regev (25) er student og er en av flere veivisere i Det Mosaiske Trossamfund. Som veiviser besøker han skoler for å snakke om norske jøders situasjon.

Han sier han vegrer seg for å stemple fordommer som antisemittisme.

– Ordet antisemittisme er ødeleggende for dialog. Det kommer ingenting konstruktivt etter at man har brukt det ordet på en meningsmotstander.

– Man kan si antisemittiske ting uten å være en antisemitt, sier Regev.

Ofte opplever han at elever kjenner seg igjen i jødenes situasjon. Det gjelder spesielt for muslimer, forteller han.

– Vi sier at vi er annerledes, og det kjenner muslimene seg igjen i. Da får vi en god dialog, og vi kan lære noe av dem også.

Det kjenner også statsråden seg igjen i.

– Jeg har vært på kristen familieleir i sommer, og temaet som går igjen er hvordan det er å vokse opp som kristen i dag. Vi er vant til å være en majoritet, men vi har blitt til en minoritet, sier Ropstad.

Veiviser

Som en del av opplæringen til å bli veiviser i Det Mosaiske Trossamfund går man gjennom et kurs på OsloMet om brobygging mellom kulturer.

– Kurset har satt spor blant de unge i menigheten. Vi har lært å se på oss selv som en ressurs, ikke som et offer, sier Mizrachi.

Å lære hvordan man kan møte mennesker fra andre kulturer på en god måte har vært essensielt, ifølge Mizrachi.

– Alle er vi født med fordommer. Vi bruker dem til å forstå verden rundt oss. Derfor trenger vi å bli bevisst våre egne fordommer.

Kritisk til kommuneboikott

Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, er opptatt av å bekjempe antisemittisme på begge sider av det politiske spekteret. Han bekymres spesielt over tendenser han ser på venstresiden.

– For ti år siden godtok så å si alle premisset om at Israel har rett til å forsvare seg. I visse kretser på venstresiden er ikke dette lenger gjeldende. Krefter som delegitimerer staten Israel har fått vind i seilene, sier Kohn.

Han har en spesiell oppfordring til statsråden når han skal på valgkampturné.

– Når norske kommuner vedtar boikott av Israel, bør det være et rødt flagg. Kommunene har ansvar for skole og helse, ikke utenrikspolitikk.

Vanskelig å møte

Regev mener antisemittismen på venstresiden er den vanskeligste å møte.

– En konspiratorisk antisemittisme, som man ofte møter hos muslimer, er det mulig å ha en dialog om. Muslimer opplever også mange fordommer i sin egen hverdag, og det skaper dialog og forståelse.

– Når man møter antisemittisme på venstresiden, gjør de dette fra et antirasistisk perspektiv. Da er det vanskelig for dem å se at det har konsekvenser for en annen minoritet, forteller Regev.

Det er Ervin Kohn enig i.

– De har et antirasistisk utgangspunkt, men har lagt gale premisser til grunn. Da har man trådd feil fra starten av, sier han.

Takknemlig

Rachel Mizrachi har vært en del av informasjonstiltakene mot antisemittisme siden oppstarten i 2015. Hun er takknemlig for støtten de har fått gjennom handlingsplanen mot antisemittisme, som Ropstad har vært en forkjemper for.

– Den gjør at vi har noen i ryggen, og vi blir hørt. Jeg har fortalt om handlingsplanen til jødiske venner i utlandet som blir sjokkert over at vi støttes av staten på denne måten. Vi tar det ikke som et selvfølge.

Barne- og familieministeren forteller at han oppmuntres og bekymres av det han får høre.

– Vi må slåss for et livssynsåpent samfunn, ente man er jøde muslim eller kristen. Ungdom skal slippe å stå i disse konfliktene, der må vi andre bane vei, sier Ropstad.