Faren klemte leprapasienter med væskende sår. Minnet brente seg fast i en ung japaner og er blitt til et livslangt kall

Kinosal nummer sju i Konsertpaleet i Bergen er full av skoleungdom. 150 år etter at Armauer Hansen fra Bergen oppdaget leprabakterien arrangeres det for første gang en filmfestival om lepra.

De unge er kommet for å treffe Yohei Sasakawa (84) og se filmen om hans arbeid, The last mile (Den siste mil).

Ble ambassadør

Japaneren ble i 2001 Goodwill-ambassadør for utryddelse av lepra og har viet livet sitt til saken. Han har reist jorden rundt med et tredelt budskap:

* Lepra kan kureres

* Gratis behandling er tilgjengelig

* Leprapasienter skal ikke utsettes for sosial diskriminering.

Hvite prikker

Inntrykkene på lerretet er sterke. Vi kommer tett på mennesker fra land som Brasil, Kamerun, Indonesia og Nepal. De har ødelagte fingre, tær og neser.

Allerede i 1991 satte Verdens helseorgansisasjon (WHO) seg som mål å eliminere lepra. I dag er sykdommen «mildt smittsom», men 95 prosent av befolkningen i verden har naturlig immunitet mot den.

Elevene lærer at hvis noen oppdager hvite prikker på kroppen, bør de gi legen beskjed om det snarest, fordi det er hjelp å få.

Lever alene

Likevel lever fiskeren Abia Rumbiah i Papua Ny Guinea mutters alene med sin sykdom. Mannen med de triste øynene forteller at han ikke har spist sammen med andre mennesker på lang, lang tid.

– De er redd meg, sier han, og legger til at han skammer seg over sin egen kropp. Han har blant annet et ben med rått, betent og rennende kjøtt.

– Gud må hjelpe meg. Hva slags synd har jeg begått, spør han.

– Har ikke blitt smittet

I filmen tar Sasakawa tak i armen til Rumbiah, hud mot hud. Som ung så han sin egen far klemme og berøre leprapasienter som hadde væskende sår.

Minnet har brent seg fast i ham og blitt til et livslangt kall.

– Jeg har ikke blitt smittet av lepra eller annen sykdom, selv ikke i jungelen der andre får malaria, sier han til Dagen.

10 år på reise

Sasakawa forteller at han har måttet sette inn pacemaker. Det forhindrer ham ikke fra å fortsette med den omfattende reisingen.

– Når problemer skal løses, tror jeg problem og løsning befinner seg på samme sted, sier han.

I de snart 50 årene han har vært lepraaktivist, har Sasakawa vært på reise i det som tilsvarer 10 år totalt.

Rumbiah i Papua Ny Guinea fikk behandling og adgang til sykehus. Han tok opp igjen yrket som fisker og flyttet tilbake til familien.

84-åringen Sasakawa vil fortsette å møte folk der de er og lete etter svar på deres vegne.

Overrakte paven et brev

Den engasjerte 84-åringen er opptatt av stigmaet knyttet til lepra. Da pave Frans sammenlignet de katolske prestenes karrierejag med lepra i 2013, reagerte Sasakawa. Paven har også sagt at «Pedofili er lepra i Den katolske kirke».

Det går ikke an, mener den japanske aktivisten. Han har personlig overrakt paven et brev der han ber ham la være å bruke ordet lepra på en diskriminerende måte.

– Viktig tema

Fremdeles er det slik at mange som er blitt smittet av leprabakterien, møter fordommer. Også de som er friskmeldt. Siden lenge før Jesu tid har det vært slik at mangel på kunnskap gjør at de blir utestengt fra familie og andre fellesskap.

Håvard Emil Grindeland Sperrevik, elev ved Amalie Skram videregående skole, er en av dem som møtte opp på kinoen for å lære mer om lepra. Han syntes filmen var informativ og oppsiktsvekkende.

– En hører ikke mye om lepra til vanlig, spesielt ikke her i Norge. Det er et viktig tema som det ikke blir snakket nok om, sier 17-åringen til Dagen.

Opptatt av diskriminering

Selv er den japanske aktivisten nå mest opptatt av å bekjempe fordommer og diskriminering.

– Det er vårt siste mål. Vi har ikke noe kart, så veien blir røff, sier han til ungdommene etter filmen.

Sasakawa håper Norge vil jobbe hardt for menneskerettighetene til leprapasienter og deres familier.

– Jeg gleder meg til å se Norges aktive bidrag til å stanse diskriminering, avslutter han.