Faster fra Facebook og fine retter
Noen kristne ledere inntar mindre gjennom munnen i fastetiden. Andre slipper mindre inn gjennom øynene.
I dag er det askeonsdag, som innleder den 40 dager lange fastetiden. På side 3 i dagens avis skriver biskop Per Arne Dahl i Tunsberg om «digital støy og digital faste». Han mener vi er «i ferd med å miste våre øyne med så mange uvesentlige glimt at vårt fastehåp er å sette synet på diett».
Generalsekretær Tor Erling Fagermoen i Norges Kristelige Student– og Skoleungdomslag tenker i de samme banene.
Annonse
– Jeg skal faste fra Facebook og Twitter. Tiden jeg får til gode skal jeg bruke på ti sider daglig John Stotts klassiker «The Cross of Christ». Fra tid til annen har jeg fastet fra mat, men ikke i 40 dager. Og jeg har ikke tenkt på å gjøre det denne gangen, sier han.
LES OGSÅ: Biskop Per Arne Dahl: Digital støy og digital faste
Mer refleksjon
Redaktør Anne Gustavsen i Pinsebevegelsens ukeavis Korsets Seier har liknende planer.
– Jeg praktiserer nok ikke faste på vanlig måte med ikke å spise, men jeg forsøker å faste på litt andre måter for eksempel fra sosiale medier og tv. Noe tid må jeg bruke på dette likevel, kanskje først og fremst i forbindelse med jobben. Men jeg prøver å få frigjort litt mer tid til ettertanke og refleksjon og koble meg på den åndelige frekvensen, sier hun.
Generalsekretær Øyvind Åsland i Norsk Luthersk Misjonssamband opplyser at han ikke har planer om å praktisere faste. Det har heller ikke Elin Linde Fagerbakke, som leder Kvinner i Nettverk.
– Jeg har mer praktisert faste i forbindelse med spesielle utfordringer i livet eller nye ting jeg skal inn i, forteller hun.
Faster hele året
Annonse
Daglig leder Jarle Haugland i Familie og Medier forteller at han har begynt å faste hver onsdag og fredag fra morgenen fram til klokken tre. Det gjelder ikke bare i fastetiden.
– For min del har det vært viktigere å få en rytme som går over hele året enn noe som er avgrenset til fastetiden, sier Haugland.
Han understreker at han «snubler seg fram» på et område som er nytt for ham og ønsker å oppmuntre andre til å ta samme prøvende skritt.
I løpet av fastetiden arrangerer Familie og Medier «skjermfri uke». Da tenker også Haugland å la øynene hvile fra forskjellige slags skjermer, men han betrakter ikke dette som det bibelske poenget med faste.
– Jeg er såpass fersk med faste at det er vanskelig for meg å sette ord på hvorfor vi skal gjøre det, annet enn at det er et område som Jesus og Bibelen sier noe om. På samme måte som jeg ikke kan forstå nattverden fullt ut, tror jeg dette er bra for oss selv om jeg ikke fullt ut kan forklare det, sier han.
Enklere mat
Kristin Gunleiksrud Raaum, som er nestleder i Kirkerådet, forteller at hun i mange år har praktisert fastebøsse fra Kirkens Nødhjelp og spiser litt enklere mat.
– Det samme gjelder for så vidt også i adventsiden, sier hun.
Annonse
– Dels er det en tradisjon som jeg synes er viktig ikke dør ut. Men først og fremst skyldes det at vi er vant til et så høyt forbruk og en så høy kvalitet på livet at vi tar dette for gitt. Å leve litt enklere i perioder øker takknemligheten og gjør at jeg setter større pris på forskjellige goder. Derfor avstår jeg fra rødvinsglasset på hverdager, sier hun.
Biskop Atle Sommerfeldt i Borg er tidligere generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
– Den viktigste tradisjonen i fastetiden er å bidra til å øke bevisstheten om forpliktelsen til å støtte mennesker i nød. Det andre jeg tenker på i år, er at jeg i lys av klimautfordringen vurderer å redusere kjøttinntaket i fastetiden. Ellers er fastetiden også en tid for åndelig refleksjon omkring bibeltekster, og det prøver jeg å finne rom for å forsterke noe i denne tiden, sier Sommerfeldt.
Tegner aksekors
Bapistpastor Bjørn Olav Hansen er leder for det økumeniske Kristi himmelfartskapellet på Toten, der det holdes samlinger hver torsdag.
– Torsdagen etter askeonsdag tegner vi askekors i pannen på dem som kommer, for å minne om at vi går inn i fastetiden. Personlig forsøker jeg å gjøre ting litt mer begrenset i fastetiden. Jeg har diabetes, og dermed kan jeg ikke praktisere faste fra mat på vanlig måte, men jeg velger å spise enklere. Jeg forsøker også å få mer tid til andre ved at jeg bruker mindre tid på ting som jeg ellers ville gjort, sier han.
Opplever frigjøring
Askekors er en selvfølge også for den katolske pater Haavard Simon Nilsen. Asken som katolikker får tegnet i pannen på akseonsdagsmessen, kommer fra de brente palmeblader som er oppbevart siden fjorårets palmesøndagsmesse.
Annonse
– Presten tegner katolikken med aske i pannen og sier enten «Vend om og tro på evangeliet» eller «Kom i hu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv». Jeg liker best den siste, sier Nilsen.
Han er klar over at noen kan oppfatte denne hilsenen som dyster, men for egen del synes han tvert imot den er frigjørende.
– Mennesket får lov til å være menneske mens Gud får være Gud. Korset er det ydmyke merke, men også frihetens merke, påpeker Nilsen.
Ut i «ørkenen»
Fastetidens praksiser varierer fra katolikk til katolikk, men hovedmotivet er at man skal «gå ut i ørkenen» som Jesus gjorde i sin fasteperiode på 40 dager.
– Vi går aldri alene, men Kristus har gått denne veien før oss, påpeker Nilsen.
Gudstjenestelivet og liturgien forenkles. Det gjør også hverdagslivet.
– Det skal være preget av bønn, faste og allmisser, sier Nilsen.
Annonse
Han understreker at det dreier seg om kamp mot det som hindrer det intime livet med Gud.
– Det gjelder ikke bare å avstå fra mat, men også dempe Facebook, kutte ut Netflix og la kaffe, røyk og øl være i fred, for dem som har den typen laster, smiler Nilsen.
Bare to av dagene i fastetiden er fullstendige fastedager: askeonsdag og langfredag.
– Da skal vi etter beste evne kutte helt ut mat, men man tillemper jo noe om det er nødvendig av helsehensyn. Men generelt skal det være et betydelig dempet inntak av mat i fastetiden. Vi skal kjenne at vi avstår fra noe. Jeg tror nok de ortodokse er hakket bedre når det gjelder å avstå fra mat, men også i Den katolske kirke går vi litt mer på sparebluss, sier Nilsen.
