Fastleger i knipe
Kan reservasjonslegene med samvittigheten i behold akseptere regjeringens forslag til lovendring? Med Bent Høies forslag har reservasjonslegene foreløpig vunnet, men tapt.
Dersom regjeringens forslag til reservasjonsadgang for fastleger blir gjennomført, havner de såkalte reservasjonslegene i en lei knipe.
På den ene siden har de fått en anerkjennelse som Stoltenberg-regjeringen ikke ville gi dem. Samtidig blir deres egen integritet stilt på en vanskelig prøve ved at de kan bli pålagt å inngå et etisk kompromiss.
Annonse
Ikke egentlig flertall
«Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening». Slik lyder tilleggsavtalen mellom KrF, Frp og Høyre, inngått etter sonderingene om regjeringssamarbeid, i sin helhet.
Avtalen har blitt fremstilt som en viktig politisk seier for KrF. Det er naturlig, i og med at de her får gjennomslag for en sak det lang fra finnes noe egentlig flertall for i Stortinget. Men for reservasjonslegene handler ikke dette om politiske kompromisser. Det handler om samvittighetsfrihet. Da er rommet for mellomløsninger langt mer begrenset.
Liv og død
KrF-leder Knut Arild Hareide understreket umiddelbart etter at avtalen ble inngått, at reservasjonsmuligheten skal være begrenset til spørsmål om liv og død. I høringsutkastet åpner regjeringen kun for reservasjon mot å henvise til abort, og kun dersom de lokale forholdene ligger til rette for det.
For en lege som mener at visse typer prevensjon fungerer som abortmidler, eller at assistert befruktning innebærer en uforsvarlig tukling med menneskeliv, er disse spørsmålene gjerne like alvorlige som selve det å henvise til abort.
Når de nå kan risikere å bare få reservere seg mot å henvise til abort, kan de måtte godta en etisk mellomposisjon som ikke samsvarer med den holdningen de har lagt til grunn. Da spørs det om de fortsatt kan praktisere som fastleger.
Samvittigheten intakt
Annonse
I gårsdagens avis spurte Frikirke-pastor Thomas Bjerkholt om ikke tiden nå er inne for oppbrudd «fra yrkespraksiser som krenker Guds bud». Han spurte også om vi er tilbake til den situasjonen kristne opplevde i Oldkirken, hvor det var umulig for dem å gå inn i visse yrker fordi kristne skal lyde Gud mer enn mennesker.
Bjerkholt blir neppe den siste som hevder et slikt standpunkt. Frem til høringsfristen 30. april, og ikke minst etterpå, vil nok flere måtte vurdere alvorlig om ikke slike konsekvenser er nødvendige om de skal kunne ha samvittigheten intakt.
Konflikt med arbeidsgiver
- Reservasjonsmuligheten vi nå sender på høring strammer ikke inn abortloven. Tvert imot. Den strammer inn praksisen som har eksistert i strid med regelverket i mange år, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Praksisen med at noen fastleger henviser til henviser fremfor å henvise til abort, er så langt vi vet over 30 år gammel. Den har imidlertid ikke vært eksplisitt lovregulert. Når vi nå får en tydelig regulering, vil de fastlegene som ønsker å fortsette med sin etablerte praksis risikere å havne i direkte konflikt med sin arbeidsgiver.
Da kan det være begrenset nytte i helseministerens forsikringer om at han «ser det som positivt å gi rom for etisk refleksjon hos legene» og at han vil «respektere dem som synes abort er etisk vanskelig - også om de er leger».
Vanskeligere, ikke lettere
Rent politisk kan det se ut for at dette er så langt KrF og reservasjonslegene kommer. Høyre har allerede strukket seg så langt de synes de kan.
Annonse
Men om man mener at spørsmålet om kobberspiral eller bestemte typer p-piller etisk sett hører hjemme i det samme landskapet som provosert abort, blir det faktisk vanskeligere, ikke lettere, å være fastlege under Bent Høie enn under de siste 30 årenes ulike helseministre.
Dagen
