Feirer 125 år med liberal tro: – Tvangstrøyen ble revet av

I 1899 så Norges Kristelige Studentforbund (NKS) dagens lys.

Gjennom 125 år har «Forbundet» jobbet for å fremme kristne verdier blant studenter og kombinere tro med akademiske studier og samfunnsengasjement.

Når NKS til helgen skal feire seg selv, kan Norges eldste kristelige studentorganisasjon se tilbake på en lang historie med alt fra splittelse og medlemssvikt til fornyelse og bredt engasjement.

Forbundet er kjent for å ha en liberal teologi med fokus på mangfold. Blant de politiske kampsakene er «fritt Palestina», «kjønnsrettferdighet» og ivaretakelse av skaperverket.

Nåværende generalsekretær Eline H. Lorentzen har ledet Forbundet siden august i fjor. Hun mener NKS har mye å feire, men også en del å gå på.

– Vi skal være stolte av historien vår. Samtidig henger vi nok litt igjen når det gjelder å være like synlige som våre konkurrenter. Det er potensialet som gjør meg motivert og at det klør i fingrene etter å tenke fremtid, sier Lorentzen.

Ukjent før Oslo

Dagen møter Lorentzen i NKS sine lokaler i Oslo sentrum. Et kontor de har hatt siden 1911.

Historien sitter bokstavelig talt i veggene, med bilder av alle tidligere styreledere, et gammelt kapell og avisutklipp fra ulike hendelser gjennom årene.

Selv var kristiansanderen helt ukjent med sin egen arbeidsgiver før hun flyttet til Oslo for å studere. At hun fikk nyss om dem kaller hun et mirakel fordi hun har bare hatt gode opplevelser siden.

– Men min historie forteller nok noe av det som har vært roten av utfordringene våre en stund. Når en som meg selv, som er midt i målgruppa til NKS, ikke har hørt om oss må vi bli flinkere til å vise oss frem, erkjenner hun.

Helt siden NKS i 1923 ble delt, og den konservative studentorganisasjonen Laget ble dannet, har Forbundet stått for en liberal teologi.

– Vi har alltid vært de som har utfordret de satte normene, som en tydelig motpol. Både i Kristen-Norge og samfunnet generelt. Ser vi på våre venner Den norske kirke i dag, og hvor mange saker vi er enige i, er det ikke tvil om at vi har satt noen premisser, sier Lorentzen.

Ble veien til en trygg tro

Sammen med Lorentzen sitter tidligere generalsekretær og studentprest i NKS, Oddbjørn Leirvik.

Den nå pensjonerte teologen minnes da han som bedehusgutt på Sunnmøre ikke fant sin plass i de faste, satte rammene i sitt kristne miljø.

Da han flyttet til Oslo på sent 60-tallet for å gå på folkehøyskole, var han ikke spesielt sterk i sin kristne tro.

På skolen møtte han mennesker som hadde et mer liberalt syn på troen.

– At jeg ble introdusert for en annen form for kristendom enn den jeg var vokst opp med ble en åpenbaring for meg, sier Leirvik.

Han omfavnet den liberale teologien. For første gang i livet opplevde den unge studenten å ha en tro han kunne hengi seg til.

– Jeg elsket den liturgiske fromheten de sto for. Den tvangstrøyen jeg opplevde å ha på meg tidligere ble revet av, sier han.

Fikk mye pes

Etter folkehøyskolen ble Leirvik introdusert for NKS og veien var derfra kort til å engasjere seg og senere bli generalsekretær mellom 1979–1984.

Høydepunktene var mange, forteller han.

– Jeg husker da vi lånte bort lokalene våre til samene som protesterte utenfor Stortinget mot utbyggingen av Alta-vassdraget. Vi fikk mye pes både for det og andre politiske saker. Men når jeg ser tilbake kan jeg si at det var verdt alt sammen, sier Leirvik.

Deler samme mål

Eline Lorentzen forteller at hun blir inspirert av å høre fortellingene fra fortiden.

Hun mener vitnesbyrdet til Leirvik beviser hvorfor behovet for et liberalt alternativ til den mer konservative «konkurrenten», Laget, er viktig.

I år er det 100 år siden Laget oppsto – som et resultat av en teologisk splittelse i NKS i 1923–24.

– Selv om vi har ulik teologi, så tror vi på den samme Jesus og ønsker å se flere få en relasjon med ham. Derfor synes jeg det er synd at debattklimaet blir så polarisert i dag, sier Lorentzen.

Vil ikke stjele medlemmer

Til tross for at hun opplever en gjensidig respekt mellom de to kristne studentorganisasjonene skulle hun ønske det var mer rom for diskusjon rundt teologi og politikk.

– Det handler ikke om å stjele hverandres medlemmer, men vise unge kristne at det finnes ulike måter å tolke Bibelen og praktisere troen på. Da må vi stå på de samme plattformene og belyse det vi står for på en balansert måte.

– Blir det ikke bare mer forvirrende for unge kristne at tolkningene er sprikende?

– Jeg tror de fleste kristne, som i politikken, befinner seg et sted midt på skalaen. Normalen er nok verken superkonservativ eller superliberal. Så tror vi at vi med vår profil favner de fleste som føler seg hjemme i midten, sier generalsekretæren.

– Hvorfor er dere da ikke større enn dere er?

– Fordi vi har ikke vært like flinke som Laget til å promotere oss selv. Men vi holder på med en re-branding i forbindelse med jubileet. Ny logo er på plass og vi ønsker å ta tak i røttene våre og videreføre grunntanken om å vekke og styrke kristentroen blant studenter og unge voksne, sier Lorentzen.

Politiske kampsaker

Som en del av satsingen videre skal Norges Kristelige Studentforbund fortsette å være en tydelig motpol i politiske saker.

Fritt Palestina og kjønnsmangfold er kanskje de to mest brennbare temaene i dag.

– Vi er glade for å se at Den norske kirke er blitt mer inkluderende og mangfoldig. Senest da vår tidligere styreleder Alex (Ramstad Døsvik journ. anm.) ble innsatt som første ikke-binære prest i Norge, sier Lorentzen.

Dagen skrev tidligere i uka om den historiske innsettelsen i Trondheim.

– Så er vi ikke i mål i skeivkampen i Den norske kirke ennå. Det er fremdeles mange med lukkede holdninger.

– Er det et mål at alle skal ha de samme holdningene?

– Vårt mål er å skape et inkluderende fellesskap i Den norske kirke. Det er essensielt for oss at Dnk skal være en trygg plass å være og tilhøre, der nestekjærlighetsbudet gjelder for alle uten unntak, sier Lorentzen.

Når det gjelder konflikten har Den norske kirke tidligere uttalt at de støtter en tostatsløsning mellom Israel og Palestina. Et syn Forbundet stiller seg bak.

– NKS vedtok allerede på 1970-tallet å støtte palestinernes frigjøringskamp og den støtten er vi forberedt på å holde på. Vi tror Jesu lære formaner oss til å stå opp for den svakeste part. Samtidig tar vi avstand fra all antisemittisk retorikk og understreker at vårt ønske er en fredelig løsning som både israelere og palestinere kan leve med. Som kristne tar vi avstand fra vold som virkemiddel i alle situasjoner.

Sprek 125-åring

Lorentzen føler hun jobber i et studentforbund som er sprekere enn på lenge.

I tillegg til en ny visuell profil, satser NKS på konsepter som «Tørre å spørre» og «Bibel og bobler» som kombinerer spørsmål-svar, bibelundervisning og sosialt fellesskap – med og uten alkohol.

Denne helgen har de blant annet jubileumsmesse i Oslo.

– Vi har overlevd i 125 år, og det er ingenting i dag som tilsier at vi ikke skal kunne overleve i 125 år til. Nå tar vi flere grep for å bli mer aktuelle, synlige og relevante. Så skal vi fortsette å dyrke det unike fellesskapet Forbundet er kjent for å ha hatt hele veien, sier generalsekretæren.

Pensjonist Oddbjørn Leirvik liker det han hører fra den ferske NKS-lederen.

– Jeg kjenner jeg blir optimistisk for fremtiden her jeg sitter. Det er så viktig at unge kristne får mulighet til å oppdage de ulike sidene av troen. Jeg tror ikke jeg hadde hatt så sterk tro i dag uten at jeg oppdaget NKS og den teologien de står for, sier Leirvik.