Feirer 150 år med misjon 
på Madagaskar

I helgen feiret Det norske misjonsselskap (NMS) at det er 150 år siden de første misjonærene fra Norge dro til Madagaskar.

– Madagaskar har spilt en helt særegen rolle i norsk kirkehistorie og det er ufattelig mange mennesker som har sittet og tenkt på og planlagt for Madagaskar i landet vårt, særlig i bibelbeltet langs kysten, sier generalsekretær i FN, Erik Solheim, som var invitert til å delta på feiringen.

Utsatt på grunn av lungeprest

Han mener Norge har spilt en stor rolle på Madagaskar gjennom misjonen.

Til tross for at et utbrudd av lungepest i landet har lagt en demper på noe av feiringen forteller generalsekretær Jeffrey Huseby at over 120 nordmenn drar ned til den afrikanske øystaten for å feire med NMS.

– De skulle delta på den lutherske gassiske kirke sin 150-års jubileumsfeiring. Den feiringen har blitt utsatt. På anbefaling fra folkehelseinstituttet har vi avlyst deltakelse på alle åpne arrangementer, sier han.

Folkehelseinstituttet (FHI) fraråder ikke reise til Madagaskar, og NMS gjennomførte derfor fortsatt noe av programmet for de norske tilreisende i helgen.

Gikk mot anbefalinger

Solheim sier at han har gledet seg til å besøke Antsirabe, der mye av NMS sitt jubileumsprogram foregår.

– Jeg har besøkt hovedstaden Antananarivo før, men jeg har aldri vært i Antsirabe. Jeg gleder meg til å se området og møte folkene der, sier Solheim.

Både han og Huseby nevner FN-lederens rolle da han var Norges miljø- og utviklingsminister (2005-2012) og sørget for at Norad bevilget penger til et nytt kultur- og kompetansesenter i Antsirabe.

Møtte motstand

– Senteret blir blant annet brukt til å innkvartere studenter fra Norge som har praksis på gassiske helseinstitusjoner, forteller Huseby. Han besøkte senteret og talte på en festkveld for de norske besøkende.

Solheim forteller at han møtte motstand da han tok den avgjørelsen.

– Det var veldig få i embetsverket som anbefalte meg å gi penger til det, og det var en beslutning jeg tok selv. Jeg angrer ikke og synes det er veldig fint å kunne bidra til dette, sier han.

Misjon og klima

Solheim, som i tillegg til å være assisterende generalsekretær er leder for FNs miljøprogram, sa i et Vårt Land-intervju i 2012 at «Gud er tilbake» og at «Gud spiller en stadig større rolle i samfunnet». Det mener han fortsatt.

– Det er et standpunkt som bare har blitt forsterket siden den gangen. I FNs miljøarbeid har vi startet et prosjekt for å se hvordan vi kan alliere oss mer med trosbaserte organisasjoner for miljøet. Det springer ut fra de samme tingene jeg la vekt på i 2012, sier han til KPK.

Huseby forteller at NMS allerede spiller en rolle ovenfor sine samarbeidspartnere ved å sette fokus på klima- og miljøspørsmål.

– Kirken har en større evne til å nå ut

– Det handler om bærekraftig jordbruk, samt tiltak mot avskoging og skadedyr. På Madagaskar og i Kina har vi også hatt et biogassprosjekt, sier han.

Solheim tror veldig mange menneskers engasjement for å bekjempe fattigdom, få opp utdanning eller ta vare på kloden miljømessig springer ut av en religiøs overbevisning.

– Kirker i veldig mange deler av verden har en mye større evne til å nå ut, selv på landsbygda, enn noen annen samfunnsinstitusjon. Enten man tar den åndelige dimensjonen i det eller den organisatoriske er kirken helt sentral om man ønsker å ta vare på miljøet eller bringe folk ut av fattigdom, sier han.

Imponert over misjonærene

Selv om Solheim ikke legger skjul på at det også har vært negative sider ved misjonens historie, som misjonærer som ikke hadde respekt for den afrikanske kulturen, er han imponert over hva NMS-misjonærene fikk til.

– Man må ta av seg hatten for det motet misjonærer i en tidlig fase viste. Det var ikke en tid da en hadde kontakt på mobil og nett hver eneste dag. Mange reiste ut og kom ikke hjem igjen i det hele tatt. Det var et utrolig mot, sier FN-lederen.

– Aksepterer levevilkår i fattige land

Solheim fremhever også NMS sitt bidrag til å bygge den gassiske kirken som har en viktig rolle på grasrota i samfunnet.

– Norske misjonærer spilte også en helt sentral rolle i å skrive ned det gassiske språket. Det har vært en rolle av stor betydning, sier han og gir også skryt til nåtidens misjonærer.

– I dagens verden ser jeg misjonærer som folk som fortsatt ofte er villig til å akseptere levevilkår i fattige land som mange utviklingsarbeidere ikke er villige til fordi misjonærene kommer med en indre overbevisning som er av betydning, sier Solheim og legger til at de likevel må respektere andre mennesker, kulturer og religioner.

– Hvis man ikke gjør det må man holde seg hjemme, sier han.

3-5 menigheter hver uke

Den gassisk lutherske kirken som NMS har vært med på å bygge vokser fortsatt ifølge Huseby.

– Det blir opprettet 3-5 menigheter hver uke. Kirken har mellom 3,5 og 4 millioner medlemmer og 7-8.000 menigheter. Derfor har kirken «voksesmerter» og sliter de med å utdanne nok prester og menighetsledere, drive eiendomsutvikling samt drive med organisasjonsutvikling, sier generalsekretæren.

Utfordringer

Fattigdom og korrupsjon er to andre store utfordringer på Madagaskar som nevnes av både ham og Solheim.

– Det politiske systemet har vært lammet i mange år. Når det gjelder helse, utdanning og levealder så er det et av de fattigste landene på kloden. Madagaskar har ikke klart å ta del i den økonomiske utviklingen som mer vellykkede afrikanske land har fått til, sier Solheim.

– Dette er også en utfordring for den lutherske gassiske kirke, sier Huseby.