– Feirer som i Pompeiis siste dager

Nylig gikk årets Likudiada av stabelen i badebyen Eilat. Inspirert av amerikanske partikongresser, har Israels ledende høyreparti etablert en årlig samling med mye underholdning, festligheter til langt på natt og litt politikk.

Arrangørene hadde i år et tydelig budskap de ville formidle; Til tross for at det de siste månedene har stormet rundt korrupsjonsmistenkte Benjamin Netanyahu og hans kone Sarah, står Likud-partiet hundre prosent bak statsministerparet. For å markere dette, ble det arrangert en egen seanse der en hyllet Sarah Netanyahu.

Full støtte

– I år ønsket vi å uttrykke hvor stort vi likudniker setter pris på statsministerens kone og gi henne støtte i en tid der hun forfølges av mediene, sier medlemmer av arrangørkomiteen til Israel Hayom.

Høytstående og lavtstående partimedlemmer har i etterkant gitt intervjuer til israelsk presse, der de forsikrer om at partiets frontfigur har deres fulle støtte. Flere understreker at dette også gjelder dersom han skulle bli tiltalt.

– Som i Pompeii

Men det finnes også kritiske røster. En av dem er Eli Cornfeld, som er medlem av partiets sentralkomité.

Han viser til at få av de 3.300 komité-medlemmene deltok på arrangementet i Eilat, og at uttalelsene derfra ikke representerer partiet som sådan.

– Disse folkene på Likudiada er alle med i en heiagjeng. De feirer slik de gjorde i Pompeiis siste dager, sier han til The Jerusalem Post.

Han viser til den romerske byen som ble ødelagt etter vulkanen Vesuvs utbrudd i år 79. Utbruddet skjedde samtidig som innbyggerne arrangerte festen Vulcanalia, for å hylle den romerske ildguden.

Lederflukt

– Når Bibi faller, faller Likud sammen. Netanyahu har «kuttet hodet av» alle som har kunnet utfordre lederskapet hans, og de siste årene har en strøm av prominente Likud-personligheter forlatt partiet, sier Cornfeld.

Han sier at grupper i sentralkomiteen nå planlegger fremtiden uten Netanyahu og nevner Gideon Sa'ar, Yisrael Katz, Gilad Erdan og Ofir Akunis som mulige arvtakere etter den nåværende partilederen. Spørsmålet er om disse kan hamle opp med mer profilerte personligheter fra andre partier.

Flere medier peker på ordføreren i Jerusalem, Nir Barkat, som en like sannsynlig kandidat. Han var lenge uavhengig, men meldte seg inn i Likud i 2015. Han har flere ganger understreket at han ønsker å forbli på sin ordførerpost, men mange tror dette skyldes at han ikke ønsker å komme på kant med Netanyahu.

– Mistet kontrollen

Netanyahu er en ringrev som kjenner det politiske spillet ut og inn. Men også ihuga støttespillere erkjenner at han nå gjennomgår sin vanskeligste tid i israelsk politikk. Dersom han blir tiltalt for korrupsjon, er det sannsynligvis over og ut.

Korrupsjonsanklagene har også svekket han betydelig politisk. Han ønsket i utgangspunktet å utsette avtemmingen om de ulovlige bosetningene til etter møtet med Donald Trump neste uke, men han måtte gi etter for press fra Jødisk Hjem-partiets leder Naftali Bennett.

– Netanyahu har mistet kontrollen og er nå i overlevelsesmodus. Han bryr seg ikke lenger en gang om å skjule at han må danse etter Bennets pipe, skriver Yosi Verter i Haaretz.

Posisjonerer seg

Bennet appellerer til nasjonalreligiøse velgere som ønsker en mer aktiv bosetningspolitikk på Vestbredden. Han sa forrige uke til israelske medier at han ønsker et snarlig nyvalg dersom Netanyahu går av.

Avigdor Lieberman i Yisrael Beiteinu, som i det siste har fremstått som en av de mer pragmatiske i regjeringen, har også begynt å posisjonere seg.

Blant opposisjonslederne fremstår nå Yair Lapid, leder for det sekulære sentrumspartiet Yesh Atid, som den sterkeste kandidaten. SionistunionensYitzhak «Bougie» Herzog har sagt at han kan være villig til å støtte Lapid, dersom Yesh Atid blir det største opposisjonspartiet.

Det spekuleres også i at Lapid kan få med seg tidligere generaler og avgåtte forsvarsminister Moshe Ya'alon (Likud), samt partier fra den nåværende regjeringskonstellasjonen.

Partikultur

I Likud håper en at partikulturen skal trumfe mangel på kjente navn. Selv om partiet har hatt sterke ledere, har det aldri vært avhengig av enkeltpersoner og enkeltsaker.

Mens en rekke partier har kommet og gått, har Likud hittil alltid kommet tilbake.