Fem gode lesetips i romjulen

Det bibelske folkeslaget var i ferd med å bukke under. Så fikk samaritanerne lov til å ta seg jødiske eller kristne koner. Dermed forlot Alla (30) hjemlandet Ukraina for å bli en del av et samfunn hun ikke visste noe om.

Historisk var samaritanerne et blandingsfolk av folkegrupper som ble tvangsflyttet til Samaria.

Da jødene kom tilbake til Jerusalem etter fangenskapet i Babylon, anerkjente de ikke samaritanernes skikker. Dermed var splittelsen et faktum.

En gang i tiden var de svært mange. Nå er det nesten ingen igjen. Men takket være ukrainske kvinner som Alla (30), vil det kanskje fortsatt være samaritanere i Israel i fremtiden.

Les saken om samaritanerne her.

Da han møtte «hen»

De står langt fra hverandre i kjønnsdebatten, men de deler likevel mye. Engasjement, etternavn og opplevelsen av å være marginalisert, for å nevne noe.

– Ordet mørkemann har blitt nevnt. Jeg har vel tenkt på deg i den retningen. Jeg har også tenkt på deg som fundamentalist, sier Esben Esther om Øivind i et intervju med Dagen.

– Du er en spennende person å følge med på. Samtidig opplever jeg sterkt at mye av det du står for frontkolliderer med det jeg selv tror er sant, godt og rett. Vi lever på sett og vis i to etiske univers, spesielt når det kommer til seksualetikk. Vi er veldig ulike, konstaterer Øivind.

Les intervjuet med Esben Esther og Øivind her.

Fant sammen igjen etter skilsmissen

Da Torill og Svein Åsnes skilte seg, ba Torill Gud om å finne en ny mann til henne. Da ble det Svein, igjen.

– Jeg var en hard mann. Jeg var stolt. Det å skulle bøye seg ned og be om tilgivelse til barna og kona, det var det vanskeligste av alt, sier Svein i et intervju med Dagen.

Likevel gjorde han det.

Nå har ekteparet fem barn, seks barnebarn og et godt liv sammen i en leilighet i Fyllingsdalen i Bergen.

Les saken om Torill og Svein Åsnes her.

Hva skjer egentlig med fosteret etter en senabort?

Det spørsmålet ønsket vi å finne svar på. Derfor har vi kartlagt praksisen ved 20 ulike norske sykehus.

Minnelunden er omringet av englefigurer, bamser og blomster, og urnenedsetter Jan-Eivind Nilsen senker en barneurne ned i en grav han gravde for en uke siden.

– Det skal gjøres med verdighet og respekt. Oppgaven min er den samme om det er pårørende til stede eller ikke, sier han til Dagen.

Deretter fyller han hullet med jord og legger et gresslokk på toppen. Nilsen har aldri opplevd at det har vært noen til stede ved slike urnenedsettelser.

– Jeg har aldri møtt noen. Jeg tror noen kommer til minnesteinen der borte, men det har ikke skjedd mens jeg har vært her, sier han.

Les saken om de senaborterte fostrene her.

Er dette Norges neste statsminister?

Like før jul i år møtte vi en vedhuggende Trygve Slagsvold Vedum på gården hjemme på Stange.

Lederen av Senterpartiet har sett partiet sitt slå den ene rekorden etter den andre de siste månedene, og den enorme veksten kan fort komme til å kløyve Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støres statsministerambisjoner i to.

Vedum forteller også at han er redd for å dra sin kristne tro inn i partipolitikken.

– Å si at Jesus var en «senterpartist», eller at det er ukristelig å stemme på enkelte parti, vil jeg nesten si er blasfemisk. Da gjør du Jesus liten og norsk politikk altfor stor. Jeg er veldig bevisst på å ikke plassere han inn i en norsk politisk kontekst anno 2020, sier Vedum.

Partilederen benyttet også anledningen til å komme med et stikk mot Kristelig Folkeparti, som er et av partiene han har stjålet velgere fra.

Les intervjuet med Trygve Slagsvold Vedum her.