Fem spørsmål i valgåret 2021

I helgen gikk vi inn i valgåret 2021. Vi har derfor bedt tre politiske eksperter om å spå utfallet i de store spørsmålene rundt stortingsvalget til høsten.

Panelet vårt består av valgforsker ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, politisk redaktør i Fædrelandsvennen, Vidar Udjus, og VG-kommentator Tone Sofie Aglen.

Hvem blir statsminister?

Det er usikkert om det blir en tradisjonell «statsminister-duell» mellom statsminister Erna Solberg (H) og Ap-leder Jonas Gahr Støre ved høstens valg.

Et Senterparti i medvind har vært større enn dem begge på enkeltmålinger i høst, og nå blir Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum omtalt som statsministerkandidat.

Men ekspertene har ikke troen.

– Gitt at Sp holder stillingen, vil det bli et tema om Vedum bør bli statsminister, men dersom de blir avhengige av SV, vil det sitte langt inne, mener Aardal.

– Jeg tror Jonas Gahr Støre blir statsminister. Det har jo vært flertall for regjeringsskifte over langt tid, sier Udjus og får støtte fra Aglen.

– Jeg tror prosentsjansen er 60 til Støre, 30 til Erna og 10 til Vedum, men det er umulig å spå. Jeg ser ikke bort fra at Erna blir gjenvalgt, men da skal mye klaffe, sier hun.

Hvem danner regjering?

På høyresiden har Frp sagt at de «mangler appetitt» for mer samarbeid med KrF og Venstre, men det er heller ikke avklart på venstresiden.

Vedum ønsker en regjering bestående av Sp og Ap, men SV-leder Audun Lysbakken har sagt at da kan han glemme å bli statsminister.

– Jeg tror det mest realistiske er at Ap og Sp danner en mindretallsregjering som kan hente støtte fra begge sider i enkeltsaker, sier Udjus.

Aglen tror derimot på en reprise av den rød-grønne regjeringen.

– Jeg tror det gir legitimitet overfor venstresida at de får med SV. Jeg tror også at SV har mest lyst til å stå innenfor enn utenfor, sier VG-kommentatoren.

Ekspertene er i alle fall enige om en ting:

– At KrF og Venstre ligger så dårlig an, gjør det vanskelig for Solberg, sier Aardal.

Hvor store blir Sp?

Senterpartiet rir på en medgangsbølge. De har for lengst sett 20-tallet på målingene, og nå spekuleres det i om de kan bli Norges største parti.

De får derimot en kalddusj fra ekspertene.

– Jeg har jo trodd at de har sett toppen lenge, men nå tror jeg de havner et sted mellom 15 og 20 prosent. Det er veldig avhengig av om Ap og Frp får fart på sakene, sier Aglen.

– I valget i 1993 handlet stortingsvalget om ja eller nei til EU. Da fikk Sp 16,7 prosent. Når de ikke klatret over 17 prosent i 1993, tror jeg ikke at de klarer de nå heller, spår Aardal.

Udjus er enda mer pessimistisk.

– Jeg tror ikke de blir det største partiet og jeg tror ikke at de klarer 20 prosent. Jeg tipper de lander rundt 15 prosent. De vil gradvis få mer kritiske spørsmål rundt sin egen politikk frem mot valget, tror Udjus

Over eller under sperregrensen?

Spørsmålet som kan avgjøre hvilken side som vinner valget, er hvilke småpartier som ender over sperregrensen på 4,0 prosent og dermed får verdifulle utjevningsmandater.

Både Venstre, KrF, Rødt og MDG vaker rundt sperregrensen på meningsmålingene.

Ekspertene har troen på regjeringspartiene.

– Jeg begynner å få litt trua på at KrF klarer det så vidt. De har så mange trofaste kjernevelgere som kan mobiliseres, men de begynner å få det travelt, mener Aglen som får støtte fra Udjus.

– KrF og Venstre er i en relativt heldig situasjon, siden de kan ­låne stemmer fra de andre borgerlige partiene. Jeg ville vært mer nervøs i MDG og Rødt, sier Udjus.

Aardal mener derimot at det er umulig å spå hvem som klarer det.

– Feilmarginen er mellom 2,8 til 5,2 prosentpoeng. Du kan dermed ligge på 2,8 prosentpoeng på målingene, og likevel klare sperregrensen på valgdagen, forklarer den erfarne valgforskeren.

Hva blir de store sakene?

Kommunevalget 2019 ble kalt et «protestvalg», blant annet på grunn av bompengeopprøret som preget valgkampen.

Hva som blir årets store saker, er det delte meninger om.

– Det vil nok bli flere kritiske merknader av regjeringens korona-håndtering frem mot valget. I tillegg til distriktenes frustrasjon, sier Aardal.

– Det logiske er arbeidsledighet og økonomi, men det trenger det ikke bli. Det blir nok en del distriktsspørsmål, mener Aglen.

Udjus er enig med de to andre, men slenger også ut en joker.

– Såpass mange partier har signalisert at de vil liberalisere abortloven, at det kan bli et tema i valgkampen. Det kan hjelpe KrF over sperregrensen, mener Udjus.