Fersk undersøkelse: Nordmenn blir mer positive til innvandrere

Endringene i holdninger kommer fram i en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå som er publisert denne uken.

«2022 har vært preget av blant annet krig i Ukraina, og mange mennesker på flukt. Sammenlignet med tidligere år er holdningene i 2022 stabilt positive og følger i stor grad trenden mot mer positive holdninger som vi har sett over tid», heter det i omtalen av undersøkelsen.

– Det er gledelige tall, sier stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) til Dagen.

Han peker på noen forklaringer: Innvandrerne er blitt flere, og flere norskfødte har kontakt med innvandrere. Dessuten er innvandrere blitt mer involvert i samfunnet.

Til sammen utgjør innvandrere og barn med to foreldre født i utlandet 18,9 prosent av befolkningen i Norge, ifølge SSB.

Flere vil åpne mer for flyktninger

Noen holdninger har endret seg betydelig i de siste 20 årene.

Særlig tydelig er det i spørsmålet om det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold. 53 prosent mente dette i 2002, mot bare 12 prosent i 2022.

I samme periode har andelen som mener det bør bli lettere, steget fra 5 prosent til 22 prosent.

Gruppen som mener det bør være som i dag, har vært mer stabil. Den har økt fra 39 til 54 prosent.

– Jeg tenker det også er viktig å ha med seg at slike undersøkelser ofte vil være preget av stemningen i samfunnet, sier Farahmand.

Flyktningstrømmen som følge av Ukraina-krigen ser han som en mulig medvirkende faktor til at flere nordmenn vil gjøre det lettere å få opphold her i landet.

Minkende mistanke om misbruk

Nordmenn var i 2002 delt på midten i vurderingen av følgende påstand: «Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene». 43 prosent var nokså eller helt uenige, 41 prosent var helt eller nokså enige.

I 2022 er bildet et helt annet: 66 prosent er helt eller nokså uenige, mens 14 prosent er helt eller nokså uenige.

Det er med andre ord blitt langt mindre vanlig å ha en generell mistanke om at innvandrere misbruker sosiale velferdsordninger.

– Denne positive utviklingen medfører også et visst ansvar for både norske borgere og innvandrere. Det er lite som er viktigere enn at vi ivaretar samfunnskontrakten, sier Farahmand.

Flere opplever kulturell berikelse

Kontakten med innvandrere har også økt. 77 prosent oppgir i dag at de har kontakt med innvandrere. For 20 år siden var andelen 67 prosent.

En økende andel mener innvandrere beriker kulturen. Den har vokst fra 70 til 78 prosent de siste 20 årene.

Farahmand ble selv født i Iran, men familien kom til Norge som flyktninger mens han var barn.

– Jeg har aldri opplevd utstrakt rasisme eller diskriminering blant nordmenn, sier politikeren.

Det mener han blir forsterket av forbud i lovverket.

– Det viktigste spørsmålet blir likevel hvordan individenes liv faktisk er, ikke hvilke tall som kommer fram i en undersøkelse, understreker han.

Han legger til at man skal lete lenge etter et land hvor alle mennesker har absolutt alle muligheter til å nå sine mål.

Forskjellige tendenser

Et mer sammensatt bilde av holdningene til innvandring ble tegnet av Integreringsbarometeret for 2022. Det ble presentert i juni i år.

Der svarer 44 prosent at innvandring er meget eller ganske bra for Norge. 23 prosent svarer at det er meget eller ganske dårlig for landet.

40 prosent mener at Norge bør ta imot flere flyktninger, mens 35 prosent mener at vi bør ta imot færre.

Tar tall med en klype salt

Sosiologiprofessor Grete Brochmann har ledet to utvalg som har utredet konsekvensene av høy innvandring på oppdrag fra regjeringen. Hun har også fulgt de to nevnte holdningsundersøkelsene over tid.

– Holdningsundersøkelser kan være vanskelige å tolke. Det er alltid stor usikkerhet, noe spriket mellom de to undersøkelsene vitner om, sier Brochmann til Dagen.

Hun påpeker også at spørsmålene ikke er likt stilt. SSB opererer med flyktninger og asylsøkere i samme kategori, noe Integreringsbarometeret ikke gjør.

– Folk kan være mer positive til flyktninger enn til asylsøkere. Det er ikke så overraskende, siden flyktninger allerede har fått prøvd sin sak for FN-systemet før de kommer til landet, forklarer Brochmann, som er ansatt ved Universitetet i Oslo.

Det mest interessante mener hun er den store gruppen i midten I SSBs undersøkelse, som ønsker å videreføre dagens situasjon.

– Dette har vært stabilt uavhengig av hvor streng politikken har vært. Det vitner om at det er sterk systemlojalitet ute og går, sier hun.

Samtidig merker hun seg at Ukraina-krisen ser ut til å ha virket positivt inn på holdningene i befolkningen til å ta imot flyktninger.

– Situasjonene er påfallende ukontroversiell sammenliknet med flyktningkrisen i 2015, sier hun

Prosjektleder Mathilde Fasting i tankesmien Civita tror bildet av nordmenns holdninger til innvandrere er sammensatt.

– Det handler om hvordan vi er i kontakt med innvandrere, hvem vi kjenner, omgås, eller ikke omgås og hvor vi bor i landet, skriver Fasting i en epost.

«Sympatifordel» for ukrainere

Fasting mener det også spiller inn at folk er blitt mer vant til innbyggere med forskjellig kulturell og nasjonal bakgrunn.

Også hun trur ukrainske flyktninger har en «sympatifordel» på grunn av krig i Europa.

– Flyktninger som er enkle å integrere, som for eksempel snakker norsk eller engelsk og som relativt fort kan gå ut i jobb, er også enklere, påpeker hun.