Fest, glede og utfordringer: Slik var Lagets 100-årsfest
Tårene, latteren og applausen satt løst hos forsamlingen da unge, aktive lagsmedlemmer holdt vitnesbyrd.
Det var feststemning da ivrige, pyntede «lagsvenner» samlet seg til 100-årsjubileum på Litteraturhuset i Oslo.
30 minutter før arrangementet hadde i overkant av hundre mennesker møtt opp, og lydnivået fortalte om et sterkt fellesskap på tvers av nær sagt alle generasjoner.
Identiteten til en bevegelse som gjennom 100 år har møtt motstand – men også samler folk fra en lang rekke kristne konfesjoner.
Etter at kommunikasjonsleder Torgeir Lillenes Reinlund ønsket velkommen, gikk generalsekretær Karl Johan Kjøde gjennom Lagets historie på en snau time.
Han trakk frem de teologiske urolighetene som førte til opprettelsen på Menighetsfakultet i Oslo (MF) i 1924, Lagets virksomhet i krigsårene, toppen på 1980-tallet og nedgangen de påfølgende 20 årene.
1980-tallet var på mange måter «toppen» for Laget. Da hadde organisasjonen 12.000 medlemmer, 500 lokallag, 8000 lagsvenner, 33 ettåringer, 50 «lagssekretærer» og et budsjett på 13 millioner kroner.
Deretter begynte på mange måter en 20-årig nedgangstid.
På 1990-tallet var det store endringer i kirkelandskapet. Laget hadde i flere tiår fungert som studentmenigheter i storbyene. Nå begynte også selvstendige studentmenigheter å vokse fram, med Storsalen i Oslo som en av de første. Også KRIK og Ny Generasjon vokste fram.
– Tallene til Laget gikk ned omtrent parallelt med hvordan KRIKs tall gikk opp, sa Kjøde.
Spørsmålet «vil Laget dø?» ble stilt i organisasjonsbladet Credo.
– Kompromissløse
Plutselig avbryter Kjøde foredraget for å synge «Lagssangen». Se video:
I 1990-årene dalte oppslutningen rundt Laget kraftig. Samtidig vokste KRIK og Ny Generasjon fram. Lederne fra begge organisasjonene kom med hver sin hilsen.
– Laget er kompromissløse på evangeliet og hva det handler om. Det vil jeg takke dere for, sa generalsekretær i KRIK, Vegard Husby.
I 1998 var Ny Generasjon større enn Laget i antall medlemmer. I dag er Laget betydelig større.
– Dere kombinerer fokuset på oppdraget samtidig som dere tar vare på mennesker. Det er beundringsverdig, sa daglig leder i Ny Generasjon, Sigurd Stakkeland.
Panelsamtale
Etter historieleksjonen, var rektor ved MF Vitenskapelige høyskole og professor i kirkehistorie, Vidar Leif Haanes, dekan ved Universitetet i Agder, Ingunn Folkestad Breistein og politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, invitert til å reflektere over historien, organisasjonens betydning i dag – og å utfordre Laget med hensyn til «de neste 100 årene».
– Det er nesten ikke mulig å uttrykke sterkt nok hvor viktig Laget har vært, sa Haanes, som i alle praktiske henseender vokste opp i organisasjonen.
– Laget har vært en leverandør av ledere og aktive deltakere i kirke- og organisasjonsliv, fastslo Berit Aalborg.
Breistein hadde på sin side aldri vært engasjert i organisasjonen, men har fulgt den fra utsiden som kristen og kirkehistorie-professor.
De påpekte hvor mange ledere som har hatt sin første ledertrening gjennom Laget, og drøftet betydningen av «kvinneprestspørsmålet» på 1970- og 1980-tallet.
Aalborg takket nei til å være ettåring i organisasjonen som følge av at den var restriktiv til hvilke roller kvinner kunne ha på det tidspunktet.
Vil styrke samarbeidet
I denne striden forsvant i stor grad kontakten mellom Laget og MF. Haanes oppfordret tydelig til å gjenoppta kontakten.
– Det er ikke slik at lokalmenigheter i Den norske blir mindre viktig når antallet kristne går ned, sa han, med ønske om at Laget skal bidra til kirkelig rekruttering.
Breistein utfordret organisasjonen til å favne mer enn «hode-kristendom». Organisasjonens satsing på apologetikk, appellerer særlig til menn, konkluderte panelet.
– Men apologetikk har alltid vært viktig i Laget. Hensikten har vært å hjelpe studenter til å se hva som er falske anstøt, understreket Haanes.
Panelet drøftet også kristne friskoler som utfordring til lagsarbeid.
– Det er viktigere med kristne lærere enn kristne skoler, kommenterte Haanes til applaus fra salen.
Det var også hilsener fra landsstyreleder Svein Aksel Nakkestad og Acta-leder Runar Liodden.
Sistnevnte dro i gang bursdagssang for 100-åringen. Se video:
Unge lagsvenner
Også fire unge lagsmedlemmer kom med ulike vitnesbyrd om Lagets betydning i deres liv.
Tårene, latteren og applausen satt løst hos forsamlingen under de unges innlegg.
Betydningen av å høre om de unges videreføring av arbeidet, gjorde åpenbart inntrykk på den generasjonen som nå betegnes som «lagsvenner».
– Det starter med elevene. Slik må det være i Laget. Det er deres perspektiv som må være utgangspunktet, sa Kjøde i sin historiske gjennomgang.
En av dem fortalte om hvordan han akkurat nå står i en konflikt med en rektor i Osloskolen som ikke lar ham låne rom til lagsmøte i frykt for «religiøs kontroll» og «splittende og farlige ideer».
Synne Tveitereid fortalte om sin vei til å bli leder for Kristenrussarbeidet i Oslo.
Hun var på vei bort fra sin kristne tro, men ble invitert med på et lagsarrangement for avgangselever som vil være kristen-russ. Det ene førte til det andre, og Tveitereid endte opp som leder for arbeidet i Oslo og nestleder i det nasjonale krussearbeidet.
– Gud kaller ikke de kvalifiserte, han kvalifiserer de kalte, sa hun til stor begeistring blant de oppmøtte.
Når ut til nye
Malin Gilje Langvatn fortalte om sin vei inn i Laget. Hun ble oppfordret av moren.
Hun gikk på musikk, dans og dramalinje.
– Der var det ikke mange kristne, så det å ha et kristent fellesskap med elever på andre linjer var veldig fint.
Etter et år på folkehøgskole kjente hun på et kall til å nå ikke-kristne på egen alder.
– Laget er et fint sted å nå ut til nye, sa hun.
– Hvis jeg nevner Jesus, blir folk så nysgjerrig. Alle har en medfødt lengsel, fortsatte hun.
– Det er det som er så bra med Laget, det gir folk et sted å komme med sine spørsmål.
Dagen opplyser om at journalist Hans Christian Bergsjø var ansatt i Laget fra 2018–2021.