JUBILEUM: Laget (NKSS) feiret 100-årsjubileum i Oslo tirsdag.

Fest, glede og utfordringer: Slik var Lagets 100-årsfest

Tårene, latteren og applausen satt løst hos forsamlingen da unge, aktive lagsmedlemmer holdt vitnesbyrd.

Publisert Sist oppdatert

Det var feststemning da ivrige, pyntede «lagsvenner» samlet seg til 100-årsjubileum på Litteraturhuset i Oslo.

30 minutter før arrangementet hadde i overkant av hundre mennesker møtt opp, og lydnivået fortalte om et sterkt fellesskap på tvers av nær sagt alle generasjoner.

Identiteten til en bevegelse som gjennom 100 år har møtt motstand – men også samler folk fra en lang rekke kristne konfesjoner.

Etter at kommunikasjonsleder Torgeir Lillenes Reinlund ønsket velkommen, gikk generalsekretær Karl Johan Kjøde gjennom Lagets historie på en snau time.

LAGET: Karl Johan Kjøde er generalsekretær i Laget (NKSS).

Han trakk frem de teologiske urolighetene som førte til opprettelsen på Menighetsfakultet i Oslo (MF) i 1924, Lagets virksomhet i krigsårene, toppen på 1980-tallet og nedgangen de påfølgende 20 årene.

Lagets begynnelse

12. mars 1924 ble Laget stiftet på Menighetsfakultetet i Oslo.

Bakgrunnen var teologisk uenighet internt i Norges kristelige studentforbund, som blant annet professor Ole Hallesby mente hadde blitt for teologisk liberal.

Formålet i 1924 er det samme som organisasjonen har i dag: (a) Å samle kristne studenter hjemme og ute for å styrke og utdype deres åndelige liv og (b) vinne andre for Kristus.

Men det var mer enn teologisk uenighet som skapte Laget, poengterte generalsekretær Karl Johan Kjøde i sin gjennomgang:

– Det var et dypt åndelig behov som skapte studentlaget, uten tanke på kirkestrid eller trang til falsk isolering, siterte han fra daværende Credo-redaktør Gunvald Kvarstein.

1980-tallet var på mange måter «toppen» for Laget. Da hadde organisasjonen 12.000 medlemmer, 500 lokallag, 8000 lagsvenner, 33 ettåringer, 50 «lagssekretærer» og et budsjett på 13 millioner kroner.

Deretter begynte på mange måter en 20-årig nedgangstid.

FULLT: Det var stappfullt da Laget feiret 100-årsjubileum på Litteraturhuset i Oslo.

På 1990-tallet var det store endringer i kirkelandskapet. Laget hadde i flere tiår fungert som studentmenigheter i storbyene. Nå begynte også selvstendige studentmenigheter å vokse fram, med Storsalen i Oslo som en av de første. Også KRIK og Ny Generasjon vokste fram.

– Tallene til Laget gikk ned omtrent parallelt med hvordan KRIKs tall gikk opp, sa Kjøde.

Spørsmålet «vil Laget dø?» ble stilt i organisasjonsbladet Credo.

– Kompromissløse

Plutselig avbryter Kjøde foredraget for å synge «Lagssangen». Se video:

I 1990-årene dalte oppslutningen rundt Laget kraftig. Samtidig vokste KRIK og Ny Generasjon fram. Lederne fra begge organisasjonene kom med hver sin hilsen.

– Laget er kompromissløse på evangeliet og hva det handler om. Det vil jeg takke dere for, sa generalsekretær i KRIK, Vegard Husby.

TAKKER: Generalsekretær i KRIK, Vegard Husby, ønsket å takke Laget.

I 1998 var Ny Generasjon større enn Laget i antall medlemmer. I dag er Laget betydelig større.

– Dere kombinerer fokuset på oppdraget samtidig som dere tar vare på mennesker. Det er beundringsverdig, sa daglig leder i Ny Generasjon, Sigurd Stakkeland.

OMSORG: Sigurd Stakkeland i Ny Generasjon vektla at Laget både forkynner evangeliet og tar vare på mennesker.

Panelsamtale

Etter historieleksjonen, var rektor ved MF Vitenskapelige høyskole og professor i kirkehistorie, Vidar Leif Haanes, dekan ved Universitetet i Agder, Ingunn Folkestad Breistein og politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, invitert til å reflektere over historien, organisasjonens betydning i dag – og å utfordre Laget med hensyn til «de neste 100 årene».

– Det er nesten ikke mulig å uttrykke sterkt nok hvor viktig Laget har vært, sa Haanes, som i alle praktiske henseender vokste opp i organisasjonen.

REKTOR: Vidar Leif Haanes er rektor ved MF Vitenskapelig Høyskole.

– Laget har vært en leverandør av ledere og aktive deltakere i kirke- og organisasjonsliv, fastslo Berit Aalborg.

Credo

Mange husker organisasjonens forlag Credo, som i store deler av den hundreårige historien har produsert bøker, med Hansens hemmelighet som «bestselger». Den ble trykket opp i nærmere 100.000 eksemplarer.

Breistein hadde på sin side aldri vært engasjert i organisasjonen, men har fulgt den fra utsiden som kristen og kirkehistorie-professor.

De påpekte hvor mange ledere som har hatt sin første ledertrening gjennom Laget, og drøftet betydningen av «kvinneprestspørsmålet» på 1970- og 1980-tallet.

Aalborg takket nei til å være ettåring i organisasjonen som følge av at den var restriktiv til hvilke roller kvinner kunne ha på det tidspunktet.

Vil styrke samarbeidet

I denne striden forsvant i stor grad kontakten mellom Laget og MF. Haanes oppfordret tydelig til å gjenoppta kontakten.

– Det er ikke slik at lokalmenigheter i Den norske blir mindre viktig når antallet kristne går ned, sa han, med ønske om at Laget skal bidra til kirkelig rekruttering.

PANELSAMTALE: Berit Aalborg fra Vårt Land ledet panelsamtalen med Ingunn Folkestad Breistein og Vidar Leif Haanes.

Breistein utfordret organisasjonen til å favne mer enn «hode-kristendom». Organisasjonens satsing på apologetikk, appellerer særlig til menn, konkluderte panelet.

– Men apologetikk har alltid vært viktig i Laget. Hensikten har vært å hjelpe studenter til å se hva som er falske anstøt, understreket Haanes.

Panelet drøftet også kristne friskoler som utfordring til lagsarbeid.

– Det er viktigere med kristne lærere enn kristne skoler, kommenterte Haanes til applaus fra salen.

Det var også hilsener fra landsstyreleder Svein Aksel Nakkestad og Acta-leder Runar Liodden.

Sistnevnte dro i gang bursdagssang for 100-åringen. Se video:

Unge lagsvenner

Også fire unge lagsmedlemmer kom med ulike vitnesbyrd om Lagets betydning i deres liv.

Tårene, latteren og applausen satt løst hos forsamlingen under de unges innlegg.

Betydningen av å høre om de unges videreføring av arbeidet, gjorde åpenbart inntrykk på den generasjonen som nå betegnes som «lagsvenner».

– Det starter med elevene. Slik må det være i Laget. Det er deres perspektiv som må være utgangspunktet, sa Kjøde i sin historiske gjennomgang.

En av dem fortalte om hvordan han akkurat nå står i en konflikt med en rektor i Osloskolen som ikke lar ham låne rom til lagsmøte i frykt for «religiøs kontroll» og «splittende og farlige ideer».

Synne Tveitereid fortalte om sin vei til å bli leder for Kristenrussarbeidet i Oslo.

Hun var på vei bort fra sin kristne tro, men ble invitert med på et lagsarrangement for avgangselever som vil være kristen-russ. Det ene førte til det andre, og Tveitereid endte opp som leder for arbeidet i Oslo og nestleder i det nasjonale krussearbeidet.

– Gud kaller ikke de kvalifiserte, han kvalifiserer de kalte, sa hun til stor begeistring blant de oppmøtte.

KRUSSEPRESIDENT: Synne Tveitereid er president for kristenrussen i Oslo.

Når ut til nye

Malin Gilje Langvatn fortalte om sin vei inn i Laget. Hun ble oppfordret av moren.

Hun gikk på musikk, dans og dramalinje.

– Der var det ikke mange kristne, så det å ha et kristent fellesskap med elever på andre linjer var veldig fint.

LAGET: Malin Gilje Langvatn fortalte om Lagets betydning i hennes liv.

Etter et år på folkehøgskole kjente hun på et kall til å nå ikke-kristne på egen alder.

– Laget er et fint sted å nå ut til nye, sa hun.

– Hvis jeg nevner Jesus, blir folk så nysgjerrig. Alle har en medfødt lengsel, fortsatte hun.

– Det er det som er så bra med Laget, det gir folk et sted å komme med sine spørsmål.

Krigsårene i Laget

I krigsårene fortsatte lagsvirksomheten på tross av okkupasjonen.

– Elever søkte åndelig fellesskap, kommenterte Kjøde.

Men i 1944 hadde NS fått nok av Lagets arbeid sto i veien for rekruttering til Nasjonal Samling. Landsstyret ble kalt inn på teppet og fikk beskjed om å avlyse de planlagte 17 leirene.

Men de fant et smutthull: de fikk ingen ordre om å ikke lage nye leirer.

Dermed laget de 11 nye leirer og gjennomførte.

– Det sier noe om viljen til å «stå i det», sa Kjøde til applaus fra salen.

Ti lagsstudenter mistet livet i krigen. 20 år gamle Olav Wetterstad skrev kvelden før han ble henrettet et brev til sine pårørende: 
 «Kjære mor, far og Hildora, Ruth og dere alle! Jeg har fått dødsdommen i dag og venter nå på det som skal komme. Jeg er lykkelig fordi jeg hviler i Jesu blod. Hjerte og sinn er fylt av en vidunderlig fred – over all forstad. Jeg vil si takk – for kjærlighet og alt dere har vært for meg. Takk for en kristen hjem, god oppdragelse. Takk for alt dere tilgir meg, jeg har ikke bestandig vært som jeg skulle. Men jeg synes alt er oppgjort nå. Jesus Kristus er livet for meg, han har gjort alt. Det er fullbrakt. Jeg går til et bedre liv, og vi møtes snart igjen. Jeg hater ikke tyskerne, vi må bygge alt på kjærlighet. Det er det største bud».

Dagen opplyser om at journalist Hans Christian Bergsjø var ansatt i Laget fra 2018–2021.

Powered by Labrador CMS