Fikk e-post om at hun som kvinne ikke var egnet

Onsdag ble det kjent at Ketil Jensen, tidligere rektor ved Fjellhaug skoler, har snudd i spørsmålet om tjenestedeling i Norsk Luthersk Misjonssamband.

– Ingen stillinger bør være forbeholdt menn, sa han til Dagen.

Lundeby kjenner Jensen godt og er glad for at han setter temaet på agendaen, men personlig skulle hun ønske at debatten kunne handle om struktur og ikke teologi.

– Det er forskjell

– Jeg er enig med NLM i at det ut fra Bibelen er forskjell på mann og kvinne. Det gir et enormt ansvar for de som skal definere strukturen i organisasjonen. Jeg er glad for at generalsekretær Øyvind Åsland uttrykker forståelse og vil gå inn i de samtalene nå. En ting er å være enig om at «dette er noe vi tror Gud vil». Det vanskelige er å skulle organisere en misjonsorganisasjon basert på det.

Under sommerens generalforsamling tok Lundeby ordet og ba om en ny samtale om tjenestedelling i organisasjonen. I et intervju med Dagen etterpå sa hun at det skaper frustrasjon hos kvinner at hovedstyret og rådsmøtet bare er for menn.

– Egentlig hadde jeg ikke tenkt å ta ordet, for jeg vil ikke være «hun som snakker så mye om det». Samtidig legger jeg merke til at andre ikke tør.

– Er det en kampsak for deg at rådsmøtet skal åpnes for kvinner?

– Jeg har ikke noen annen konkret kampsak enn at vi må snakke om struktur. Den er ikke tjenlig slik den er nå. Jeg ønsker en omorganisering slik at vi både ivaretar hyrde- og læreansvaret og samtidig sørger for et styre for organisasjonen hvor kvinner og menn sammen kan utfylle hverandre og lede arbeidet videre.

Prisgitt menn

Lundeby har ingen konkret løsning på hvordan strukturen bør være, men ønsker samtalen velkommen.

– Jeg tror mange kvinner synes det er frustrerende at de er prisgitt at det er menn som må sette temaet på agendaen og gjøre noe med det, sier hun.

– Hvilke forventninger har du til at spørsmålet om tjenestedeling skal være en del av strategiprosessen videre?

– Nå har jeg fått ganske store forventninger om at det blir tatt på alvor. Jeg har et håp om at administrasjonen og hovedstyret spesielt skal se at det ikke kommer fra noen som vil lage bråk, men ut fra et ønske om at organisasjonen skal bli handlekraftig og bruke folk på best mulig måte. Det er utrolig trist hvis det forsvinner damer ut av organsisasjonen fordi de ikke får bidra, for det vi ønsker er «verden for Kristus».

Åsland sier i et intervju med Dagen torsdag at han tror mange er forsiktige når det gjelder å snakke om og forkynne tjenestedeling. Når hørte du siste forkynnelse om temaet?

– Jeg hører veldig lite om det, men sist jeg snakket om det var i sommer, tror jeg. En annen gang var da min mann og jeg skulle ha møtehelg sammen. Der skulle vi ha tabutema og valgte tjenestedeling som ett av dem.

Ble irettesatt

Lundeby har bakgrunn fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Der ble hun og andre kvinner oppfordret til å studere teologi.

– Men man kunne ikke si klart hvilke jobber vi kunne få. Den spenningen lever i organisasjonen.

Da hun ble ansatt som ungdomsleder i Misjonssalen i Oslo, fikk hun en e-post fra en mann som mente at hun ikke hadde de nødvendige kvalifikasjonene for jobben fordi hun var kvinne.

– Jeg vet at ledelsen ikke støtter den typen ukultur, men jeg savner at de aktivt går ut og skaper en bedre kultur.

– I 2012 publiserte NLM dokumentet «Sammen i tjeneste», som belyser kvinners og menns tjeneste. Hvorfor er det behov for en ny samtale om dette nå, bare seks år senere?

– Mye fint er skrevet og sagt, men det fungerer likevel ikke i praksis, og usikkerheten blant jentene er der fortsatt. Det har blitt sagt at NLM ønsker flere kvinner i lederstillinger, men det skjer bare i liten grad. Er det alltid menn som er bedre kvalifisert? Og hvordan kan man bidra til å dyrke fram gode kvinnelige ledere? Jeg savner en proaktiv kultur på det.

Lundeby forteller at noe av det verste hun vet er når det blir sagt at «det burde ikke vært en kvinne, men vi får si at det er greit.»

– Det er behov for en tydelig struktur, begrunnelse og avklaring, mener hun.