Fikk et gjensyn med Jesusvekkelsen de opplevde på 70-tallet
Fredag var det premiere på filmen Jesus Revolution i Bergen. Hos ekteparet Heitmann ble det skapt en lengsel etter ny vekkelse.
– Folkens, skal vi be? Skal vi be om at mange må komme og se filmen?
En ung kvinne roper så alle i salen kan høre det.
Musikken fra Jesus Revolution høres i bakgrunnen, og mange er tydelig rørt over det de har sett.
Det oppstår ingen spontan bønn på Bergen kino, men en del er nok ikke fremmede for tanken.
Premiere
Denne helgen vises filmen på 60 kinoer i Norge. Dagen var på premieren da filmen ble vist i Bergen.
Tidspunktet var ikke akkurat «prime time», men salen som rommet rundt 50 personer, var full.
I Bergen er det tre visninger fredag. En på Bergen kino og to på Lagunen. Begge steder har satt opp visninger kommende uke.
For åttende gang
Tilstede var også Øyvind Sydow Kleiveland som eier rettighetene til filmen i Norge. Han så filmen i februar, og kontaktet straks Sony i håp om å få filmen hit.
På Bergen kino fredag så han filmen for åttende gang. Han sier i en kommentar til Dagen at det var fint å se hvordan filmen berørte publikum.
Stig Magne Heitmann forteller at det er lenge siden han har felt så mange tårer under en film.
– For meg ble det et sterkt gjensyn med Calvary Chapel og pastor Chuck Smith. Tenk om vi alle kunne samlet oss i bønn og ropt til Gud: «Gjør det en gang til!» Vi kunne ropt til Jesus sammen, uten å bry oss om at vi befant oss på en kino.
Sterke minner
Heitmann har mange sterke minner fra 70-tallet. På den tiden var han sivilarbeider og senere misjonssekretær i Laget. Han husker at han reiste rundt på skolelag og var innom skoler.
– Jeg husker at jeg ble invitert av rektorer til å komme og undervise om Jesusvekkelsen. Det var en utrolig flott tid. Vi elsket Bibelen og gikk med skuldervesker med kors på, for vi skulle jo markere over alt at vi var kristne.
– Så du ut som en hippie også?
– Ja, langt hår var viktig.
– Og så hadde han militærklær, sier Ragnhild.
– Det var det jeg falt for, legger hun til.
– Nydelig med den gamle pastoren
Selv gikk hun på Øystese gymnas og fikk sterke erfaringer med Den hellige ånd.
– Hva gjorde sterkest inntrykk på dere?
– Det var nydelig med den gamle pastoren som åpnet opp for de unge hippiene og sto i det. Han våget å bryte nytt land på tross av motstanden han møtte. I tillegg gikk han inn som veileder og heiet på de unge, sier Ragnhild.
Stig Magne tror at det vi opplevde i Norge på den tiden var bølgene av vekkelsen i USA.
– Den var nok ikke like sterk her, men det var veldig merkbart, og vi lengter etter at det skal skje igjen, sier han.
– Det rørte meg
Arve Walde ble nylig tilsatt som pastor i Logoskirken på Nesttun i Bergen. Han ønsket å se filmen fordi han hadde hørt at det var en god film.
– Hva gjorde sterkest inntrykk på deg?
– Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. At Chuck Smith åpnet opp menigheten for hippiene, og det å se den hungeren de hadde... Det rørte meg, og jeg lengter etter å se det i dag også.
Som pastor har han et ønske om at menigheten skal være åpen for alle typer mennesker. I lys av det ble det spesielt å se filmen, medgir han.
Ikke «tatt av»
Programdirektør Christin Berg i Nordisk Film Kino registrerer at det er interesse for filmen i noen miljøer, spesielt på Sørlandet.
Men ifølge Berg har ikke forsalget «tatt av» ennå.
– Det er uansett for tidlig å si. Vi må først se på tallene i morgen.
Hun opplyser at filmen ikke går inn i den vanlige distribusjonen, men at den har kommet inn «litt fra sidelinjen».
– Hva betyr det?
– Når vi får mange spørsmål om en film og den er tilgjengelig, kan vi vise den. Men vi er avhengige av å ha en distributør, i dette tilfellet Øyvind Kleiveland, som skaffer til veie rettighetene. Sammen kan vi da legge til rette for visninger for spesielle miljøer, sier Berg.
Håp om mer etterspørsel
Kleiveland sier til Dagen at han er spent på om folk vil like filmen. Han har et håp om at den kan skape et ønske om å se flere kristne filmer på kino.
– Det skjer ikke automatisk. For at det skal skje, må man aktivt be kinoene om å ta inn kristne filmer, sier han.