Marerittbeskjed før jul: Arezoo (47) returneres til Iran og må skilles fra sitt eneste barn

Mor og sønn sitter i den nye leiligheten på Lund i Kristiansand. Sønnen Shayan har kjøpt leiligheten, etter at han har fått fast jobb som sportsjournalist i Fædrelandsvennen.

Livet så endelig godt ut.

Etter mange harde kamper, så mor og sønn fram til å kunne feire jul sammen. Det er bare de to, og besteforeldrene.

Fast jobb

Men så kom brevet.

– Dagen etter at jeg hadde fått fast jobb på Thon Hotell, så jeg at det hadde kommet et brev fra UDI, sier Arezoo Jalilian (47).

Men ikke i sine verste mareritt hadde hun sett for seg hva det ville inneholde.

Arezoo har ikke lov til å være i Norge, og må reise tilbake til Iran innen 31.12, står det i brevet, som Dagen har sett.

Kvinnen, som har bodd i Norge sammen med sønnen i tre år, får tilbakekalt sin oppholdstillatelse.

Familiegjenforeningen var en feil, ifølge UDI.

Nå må Arezoo ta konsekvensene.

Shayan må igjen skilles fra mora, om ikke klagen vinner fram.

Redd

– Jeg har ingenting i Iran. Ingen jobb, ingen familie, utenom en bror. Min eneste sønn er her, og mine gamle foreldre er her, sier Arezoo, som er livredd for å reise til Iran.

– Situasjonen i Iran er veldig skummel. Jeg har vært aktiv i demonstrasjoner mot regimet, og jeg er kristen. Jeg er veldig redd, sier hun.

For både mor og sønn er situasjonen fryktelig.

Shayan kom til Norge som seks år gammel gutt sammen med besteforeldrene. De søkte asyl, og ble sendt til Grogn i Trøndelag, hvor Shayan gikk ut grunnskolen.

Han måtte tidlig ta ansvar, da besteforeldrene ikke lærte seg norsk.

12 år gammel betalte han regninger, skrev brev til det offentlige, fungerte som tolk under alt fra legetimer til konferansetimer.

– Det var alltid ett eller annet. Jeg fikk ikke en bekymringsfri barndom, nei.

Men han hadde et stort fotballtalent.

For å utvikle dette, flyttet de til Kristiansand, og Shayan greide å komme inn på toppidrettslinje for fotball på videregående skole.

Han skulle nå starte helt på nytt i en ny by, uten noe nettverk, og uten venner. Den eneste familien han hadde, var besteforeldrene.

Så skjedde den grusomme ulykken.

I koma

Toppidrettslinjen skulle på «bli-kjent-tur» kun få dager etter skolestart.

På ei øy i skjærgården, kastet noen rødsprit på primusen, og Shayan sto med hele kroppen i full fyr.

– Hele meg brant i ett minutt. Så kastet de meg i havet, forteller Shayan, som ble liggende i koma i fem dager, og måtte tilbringe tre måneder på sykehus.

Utallige operasjoner fulgte.

– Jeg fikk angst og depresjon. Jeg måtte slutte på toppidrett, og legge fotballen på hylla. Det var en grusom situasjon, forteller Shayan.

Mamma kommer

Han var 16 år gammel, og mamma Arezoo kom til Norge.

Familien var i dyp krise.

Alt handlet om skadene til Shayan.

Besteforeldrenes lille inntekt gikk med til de mest nødvendige ting, og da Arezoo hadde brukt opp sine penger fra Iran, oppsøkte hun NAV.

– Jeg fikk beskjed om at familien måtte forsørge meg, siden jeg hadde fått familiegjenforening. Men de hadde jo ingen mulighet til det, sier Arezoo.

Med Shayan satt ut av spill, og uten noen kjente i Norge, valgte hun en fatal løsning.

I desperasjon reiste hun tilbake til Iran for å jobbe ved tre anledninger.

– Jeg visste ikke at det ikke var lov for meg. Jeg var jo ikke flyktning. Alt handlet den gangen om Shayan og ulykken, sier hun.

– Vi bodde alle sammen i en veldig liten leilighet, og mamma sov på en madrass i stua, sier Shayan.

Det er reisene til Iran UDI viser til når oppholdstillatelsen nå trekkes tilbake.

Det kommer frem i brevet Arezoo nylig fikk.

I tillegg er det altså også familiegjenforeningen, som ifølge UDI ikke skulle vært godkjent, fordi Shayan har opphold i Norge på grunn av tilknytning til riket.

Kristne venner

Den persiske Bibelen ligger på stuebordet.

Det er Gud de setter sin lit til, i tillegg til venner og kjente.

– Jeg er så glad i alle mine kristne venner. De har støttet meg så, sier Arezoo, som prøver å forberede seg til å tale på persisk til helgen.

Det er ikke lett å samle tankene.

Beskjeden fra UDI er altoppslukende, og for Shayan vil denne jula bli verre enn alle andre, sier han.

– Jeg har alltid hatt det vondt i jula. Jeg har sett på at de andre barna var sammen med sine familier, og fikk drøssevis med flotte gaver, sier han, og hadde håpet at også hans lille familie kunne glede seg over å være sammen i jula.