Fikk sjokkbeskjed fra UDI. Nå kan familien miste jobb, hus og opphold i Norge

Det nye livet til Olya og Stas Mantula i Norge begynte virkelig å ta form.

For 2,5 år siden levde det ukrainske ekteparet som misjonærer i Russland. Så besluttet president Putin å gå til fullskalakrig mot Ukraina 24. februar 2022. De mente det var for farlig for dem og deres tre barn å bli i landet.

Flukten til Norge ble tøff. Men i Hamar i Innlandet har hele familien funnet seg til rette. Alle har lært seg flytende norsk, foreldrene jobber begge på Hedemarken friskole og barna stortrives med skole, menighet og fritidsaktiviteter.

Nylig kjøpte de seg sitt aller første hus. Jubelen sto i taket.

Endelig følte de seg både integrerte og selvstendige. Fra å være en byrde til å bli en ressurs for sitt nye hjemland.

Men så kom sjokkbeskjeden fra Utlendingsdirektoratet (UDI) i august:

Familien var ved en feiltakelse gitt kollektiv beskyttelse i Norge da krigen brøt ut. Denne midlertidige oppholdstillatelsen skulle kun gjelde for flyktninger bosatt i Ukraina.

Dermed ble de over natten fratatt muligheten til å jobbe. Og de risikerer å bli utvist fra Norge.

– Det føles som å miste alt vi har bygd opp disse årene og rykke tilbake til start. Vi skjønner ingenting, sier Stas.

Påkjenning for familien

Dagen har tidligere skrevet om Stas og Olya, hvor sistnevnte har en forhistorie med Norge fra da hun flyktet fra kjernekraftulykken i Tsjernobyl som barn.

I Norge fant hun både trygghet og Jesus. Senere har hun og mannen jobbet som misjonærer i Moskva og er aktive i pinsemenigheten Filadelfia Hamar.

– Vi er svært takknemlige for hva Norge har gjort for oss. Og vi ønsker ikke å klage. Men akkurat nå vet vi ikke hva vi skal gjøre, sier Olya.

Hun og Stas har ikke jobbet på skolen siden 11. september. Det har de ikke lov til før de eventuelt klager på avslaget om kollektiv beskyttelse.

Fristen for å klage er 2. oktober.

– Men det blir bare å utsette problemet. Vi vil fremdeles være de som kom til Norge fra Russland – ikke Ukraina som er kravet, sier Stas.

Det betyr at familien må belage seg på å søke om individuell beskyttelse.

Prosessen er kjent for å både mer tungvint og har behandlingstid på 6–18 måneder. Sjansene for godkjenning er statistisk sett lav.

Dessuten har de ingen krav på arbeidstillatelse samtidig som behandlingen av en slik søknad pågår.

– All denne usikkerheten er en stor påkjenning for familien. I det ene øyeblikket jublet vi over å ha skrevet under kontrakten på det nye huset vårt. I neste øyeblikk har alt rast sammen rundt oss, sier Olya.

Får støtte

På Hedemarken friskole sitter rektor Hilde Sætrang.

Hun har ikke bare mistet to gode kolleger over natta, men må samtidig erstatte en lærer og en IKT-ansvarlig på kort varsel.

– Olya og Stas faglig dyktige, arbeidsomme og bidrar med viktige funksjoner. Å plutselig måtte finne erstattere for dem setter skolen i en svært utfordrende situasjon, sier Sætrang.

Men rektoren tenker først og fremst på familien.

– At noe så ugreit skjer med så herlige mennesker, synes jeg er veldig trist, men også flaut og pinlig. Dette er en familie som lever under et konstant press i forbindelse med krigen i Ukraina. De har virkelig har gjort en enorm innsats for å bli integrert, så skal byråkratiet i Norge spenne bein på dem på denne måten. Det er helt uforståelig for meg, sier hun.

Også ordføreren i Hamar kommune, Vigdis Stensby, har fått med seg saken til den ukrainske familien.

I en e-post til Dagen roser hun familien for hvor raskt de har blitt en del av lokalsamfunnet.

– De har klart å etablere et nytt liv for seg og barna i Norge, og er egentlig svaret på det vårt samfunn etterspør i dag: mer arbeidskraft og flere barn, sier ordføreren som representerer lokalpartiet By- og bygdelista.

Både rektoren og ordføreren oppfordrer UDI og regjeringen til å vise medmenneskelighet og skjønn i slike saker.

– Vi forstår at UDI til enhver tid må følge gjeldende regler, men vi tenker at det burde være mulig å finne smidigere og enklere løsninger enn dette for alle parter. Vi vil jo ha dem tilbake i jobb så raskt som mulig, sier Hilde Sætrang.

Vigdis Stensby er enig.

– Jeg håper at byråkratiet ikke blir deres største fiende i denne saken, men at det går an å finne en praktisk løsning, ikke minst for å ta hensyn til barnas beste, sier ordføreren.

Rystet menighet

Vidar og Heidi Østbu går i Filadelfia Hamar og kjenner familien Mantula godt.

Olya og Stas kaller ekteparet «våre norske foreldre».

De forteller om en rystet menighet.

– Det er bare helt urimelig. De har gjort alt myndighetene har bedt dem om. Så skal de måtte lide fordi det er blitt begått en feil. Slik kan man ikke behandle mennesker, sier Heidi.

– Vi vet hvor hardt de har jobbet for ikke å være til bryderi for staten. I vår menighet har de dessuten både vært tolker under gudstjenesten og tatt seg av en rekke flyktninger som har kommet hit. Flere av dem har blitt frelst også, gjennom smågrupper som er ledet Olya og Stas, sier Vidar.

Ekteparet forteller at både de og menigheten står sammen i bønn for den ukrainske familien.

Uvanlig sak

Tord Willumsen er byråkratiforsker og har stått i spissen for inkluderingsarbeidet til Innlandskirken Livets Senter Hamar.

På listen over ukrainske flyktninger han har hjulpet i møte med UDI og norsk byråkrati står det flere hundre navn.

Deriblant Stas og Olya Mantula.

– Vi snakker om en suksesshistorie når det gjelder integrering. Jeg kjenner mange ukrainske flyktninger, men ingen har både fått jobber innenfor sin utdanning og kjøpt seg hus, sier Willumsen.

Likevel frykter han at en individuell beskyttelse-søknad vil ende i avslag for familien – og for andre ukrainere i lignende situasjon.

– Det er ikke nødvendigvis nok å vise til at det er krig i hjemlandet. Det må være på et nivå hvor du nærmest risikerer dødsstraff for å bo der.

Kritikk og forståelse

Willumsen ønsker ikke å kritisere UDI for mye for jobben de har gjort med ukrainske flyktninger siden krigen brøt ut.

Han forteller at kaoset rådet i 2022. Tusenvis av flyktninger sto i kø, men de ansatte hadde ingen regler å forholde seg til. Regjeringens avgjørelse om å heller gi kollektiv beskyttelse til én familie for mye enn for lite for å unngå «en kjempepropp» støtter han.

– Men det betyr samtidig at de kan endre på reglene nå også, sier han og viser spesielt til ukrainere som flyktet fra Russland.

– Regjeringen kan med et pennestrøk sørge for at flyktninger som Stas og Olya får kollektiv beskyttelse. Russland anses ikke som et trygt tredjeland hos UDI, og det høres rart ut å sende ukrainere tilbake til et land som angriper det samme landet som i passet ditt.

– Hva mener du regjeringen bør gjøre?

– De bør vurdere unntak for de som flyktet fra Russland. Så bør de åpne opp for at de som søker om individuell beskyttelse får midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden pågår, sier Willumsen.

Myndighetene svarer

Til Dagen skriver fagleder i Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen, i en e-post at ukarinske flyktninger som ikke omfattes av den kollektive beskyttelsen, vil bli vurdert på individuelt grunnlag.

Han understreker at det kommer inn mange saker i denne kategorien og at sakene har blitt behandlet raskt. Derfor vil det også skje at de oppdager at noen har fått kollektiv beskyttelse uten å ha oppfylt alle krav:

«UDI skal avslå forlengelse i slike saker når vi blir kjent med opplysninger om at vilkårene ikke var oppfylt. I slike tilfeller vil man henvises til å søke om individuell beskyttelse. Vi plikter å gjøre om på vedtak som er fattet på feil grunnlag.»

Olya takker sine norske «foreldre»: – Mitt liv er en frukt av deres valg

Pedersen skriver at UDI behandler saker med utgangspunkt i politisk bestemte regler:

«Det er ikke vår rolle å mene noe om hvorvidt reglene burde være annerledes».

Dagen har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet for å høre om mulighetene til å se på regelverket for ukrainske flyktninger som var bosatt i Russland da krigen brøt ut.

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund, skriver i en e-post til Dagen at de ikke kan gå inn i enkeltsaker og henviser tilbake til UDI:

«Ukrainske asylsøkere som ikke omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, skal behandles på samme måte som andre asylsøkere. Det vil si i tråd med utlendingslovens ordinære bestemmelser om beskyttelse».

Klamrer seg til troen

For Olya og Stas er sjokket i ferd med å legge seg. Men realiteten treffer dem rett i magen.

Fremdeles kan de ikke jobbe. Lånet på huset betaler ikke seg selv. Og de vet ennå ikke hvilken vei de vil ta med UDI. Når de ber om råd opplever de å få et «vet ikke» tilbake.

Ekteparet er riktig nok ikke ukjent med motstand og er fast bestemt på å ikke la frustrasjonen og fortvilelsen ta overhånd.

– Vi får veldig mye god støtte fra venner, menigheten og lokalsamfunnet. Det betyr enormt mye, fordi følelsene er veldig sterke nå, sier Olya.

Å reise til Ukraina er ikke et alternativ for dem.

– Vi bodde 15 år i Russland før vi kom til Norge. Vi og barna har ingen familie eller nettverk i de områdene som anses som trygge nå. Samtidig mener vi ingen steder i Ukraina er trygge så lenge krigen pågår, sier hun.

– Hva betyr troen deres i møte med disse utfordringene?

– Den er vår trygghet. Jesus lovet oss aldri at livet skulle bli enkelt. Men han lover å gå sammen med oss. Selv om våre kropper er utslitte, er vår ånd sprek som en muskelbunt. Derfor er jeg sikker på at vi også skal komme oss gjennom dette sammen, sier Stas.