Fikk truende SMS da han støttet koronavaksinen
Pastor Sten Sørensen tror kristne som er skeptiske til vaksinen vil ombestemme seg etter hvert.
«Glory! Vår Herre beskytter oss mot viruset, du trenger derfor ikke vaksine, men troen på Jesus vil holde deg frisk».
Sitatet er hentet fra Facebook-siden til predikant Levi Jensen.
Det har vært mange slike uttalelser og kommentarer i sosiale medier den siste tiden.
En analyse av Faktisk.no viser at når vaksiner diskuteres på Facebook, er det konspirasjonsteorier som skaper desidert størst engasjement.
Truende SMS
Så langt har nesten 60 prosent av Norges befolkning fått minst én vaksinedose mot koronaviruset. I flere byer blir folk nå tilbudt vaksine gjennom Drop-in time.
Men det er ikke alle som ønsker å ta vaksinen. I noen kristne miljø er det stor motstand mot vaksinasjonsprogrammet.
Sten Sørensen, pastor i misjonskirken i Stavanger, er fullvaksinert. Da han gikk ut i sosiale medier og støttet vaksinen, fikk han en truende SMS.
Der ble han blant annet kalt «den ondeste hyrde og mest nødvendige idiot satan hadde skjenket Lyngdal».
– Det forteller noe om perspektivet her og hvor seriøst vi kan ta dem som advarer mot vaksinen. Men det er selvfølgelig ikke noe kjekt. Dette handler om noe som vil hjelpe oss mot sykdom og død, sier Sørensen.
En gledesdag
Han beskriver dagen hvor han fikk vaksinen som en gledesdag.
– Det var en stor letteste. Jeg er blitt klarert til å være tett på folk, og hverdagen er tilnærmet slik den var før pandemien.
Pastoren har fått med seg skepsisen mot vaksinen som finnes i enkelte kristne miljø. Han tror denne gruppen er i mindretall selv om de ofte tar stor plass i sosiale medier.
– De representerer ikke mange. Jeg tror omkring 95 prosent av kristenfolket tar dette på alvor og vaksinerer seg uten at de opplever det som problematisk.
Redde og bekymret
Han forklarer at den skeptiske gruppen er redde og opplever at koronavaksinen er et ledd i et endetidsbilde.
– De føler at de gjør noe galt ved å vaksinere seg og at det er en link som gjør at myndigheter og antikrist etter hvert kan styre og kontrollere oss. De er redde og ønsker ikke å være en del av antikrist sitt spill.
Han har ikke opplevd å bli spurt om råd i sin stilling som pastor.
– De er heller bekymret for at jeg har et annet synspunkt. For meg er resonnementet uforståelig. Det er ikke faktabasert og man kommer aldri til hovedkilden fordi ryktet går fra person til person.
– Må være saklige
– De som er skeptiske opplever at deres stemme blir kneblet i offentligheten, hva tenker du om det?
– Det er full frihet til å skrive innlegg i avisspaltene, men da må de være saklige. Man kan ikke komme med påstander som ikke begrunnes med seriøse kildehenvisninger.
Han råder dem som er skeptiske til å tenke seg om to ganger.
– Ikke la frykten styre deg, men tro på Gud og være positive til de som er rundt oss. De vil oss vel.
Nye teorier
Ellen Furuseth er overlege ved Avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet.
Hun sier det stadig dukker opp ulike former for teorier om vaksinen.
– Det gjelder både før koronavaksinen kom og nå. Siden koronavaksinene er nye, er det naturlig at noen har bekymringer og spørsmål vi trenger å svare på.
Interne diskusjoner
Overlegen sier de har flere interne diskusjoner på Folkehelseinstituttet om temaet. Hun mener det er viktig å skille mellom konspirasjonsteorier og reelle bekymringer.
– Vi forstår at folk er mer skeptiske når vaksinene er nye og utviklingen har gått så fort. De som er bekymret trenger å få svar. Vi får mer kunnskap om de mest sjeldne bivirkningene etter hvert som vaksinen er i bruk. Vi har forsøkt å være åpen om det vi vet og det vi ikke vet.
Furuseth sier de stadig oppdaterer informasjonen om vaksinene og forsøker å svare på henvendelser.
Samme bås
Ved å sette alle som er skeptiske i samme bås som konspirasjonsteoretikere tror hun man ender med å dytte noen lengre vekk.
– Hvis de ikke føler at deres bekymring blir anerkjent kan man bli enda mer skeptisk. Tilbakemeldingene fra våre ressurspersoner i ulike miljøer viser at vaksinasjonsskepsis svært ofte lar seg møte med god informasjon.
Dyrets merke
Furuseth forklarer at FHI ikke har hatt direkte dialog med kristne miljøer om denne tematikken, men får innblikk i noen av konspirasjonsteoriene som sprer seg der via Facebook og i andre kanaler.
– Uten at vi kan si noe om hvor utbredt eller betydningsfulle de ulike konspirasjonsteoriene er i kristne miljøer, har vi sett noen eksempler på grunnleggende skepsis mot myndigheter og helsepersonell. Enkelte hevder også at vaksinen er til for å snu vår forståelse av verden og samfunnet. En del tolker forhold rundt pandemien og vaksinen som endetidstegn. Det har vært hevdet at vaksinen og vaksinesertifikatene er Dyrets merke og at nummeret 666 var på en vaksinesprøyte.
Hun legger til:
– Vi blir litt maktesløse når det ikke lenger er fakta det bunner i. Når folk kommer med teologisk begrunnede konspirasjonsteorier, har ikke FHI noe å stille opp med. Det går ikke an å argumentere faglig imot. Vi har ikke gått inn i sånne teologiske diskusjoner, det er heller ikke vår rolle.
– Maktesløse
– Hva kan gjøres for å forebygge konspirasjonsteorier?
– Det er 1000-kronerspørsmålet. Jeg tror det er viktig å ha direkte samtaler med en person du har tillit til for å trygge dem som kjenner på bekymring og usikkerhet. Hvis konspirasjonsteoriene er veldig dypt forankret er jeg usikker på om fakta nytter i det hele tatt, sier Furuseth.
God oppslutning
En Kantar-undersøkelse fra juni viser at 89 prosent av befolkningen er positive til vaksinen.
– Vi ser en god oppslutning rundt vaksinen, utfordringen har heller vært at vi ikke har nok vaksiner.
Foreløpig opplever ikke Folkehelseinstituttet at konspirasjonsteorier truer vaksinasjonsprogrammet på noen måte.
– Men vi kan ikke utelukke at det blir et større problem fremover, sier Furuseth.