Firbeinte Cubby er sjelesørger

Tidlig om morgenen 8. november våkner Bonnie Fear i sitt hjem i Colorado, av en tekstmelding som kun inneholder to ord: «Ring meg». Meldingen kommer fra Rich Martin, leder i en helt spesiell avdeling innen den lutherske kirkens veldedige tjenester: Lutheran Comfort Dog Ministry - den lutherske tjenesten for omsorgshunder.

Noe forferdelig har hendt, og Fear vet at hun vil bli satt inn der det hele foregår.

Innen kort tid er Fear på et fly på vei mot Los Angeles, sammen med Cubby, en fire år gammel golden retriever som hun ledsager på vegne av Lutheran Comfort Dog Ministry. Få timer tidligere har en masseskyting på restauranten Borderline Bar & Grill i forstaden Thousand Oaks krevd mange menneskeliv. Nå skal Fear og Cubby inn for å hjelpe.

Sendt av Gud

Lutheran Comfort Dog Ministry er en del av den lutherske kirkes Missouri-synode i USA. Tjenesten har mer enn 130 spesialtrente golden retrivere i 20 stater, for det meste eid og pleid av lokale menigheter. Cubbys menighet er Redeemer Lutheran Church.

– Vårt oppdrag er å komme med nåde, medlidenhet, tilstedeværelse og en modig proklamasjon av Jesus Kristus til dem som lider, sier Rich Martin. Han har vært en del av hundetjenesten siden unnfangelsen kort tid etter orkanen Katrina i 2005.

– Når vi drar ut er vi sendt av Gud, han gir oss vårt oppdrag.

Dyr og mennesker

Da Lutheran Church Charities’ katastrofeteam responderte på ødeleggelsene langs kysten av Lousiana og Mississippi under Katrina for 13 år siden, ble de bedt av myndighetene om å hjelpe mennesker som nektet å dra fra hjemmet sitt uten sine kjæledyr.

– Vi begynte å se det spesielle båndet mellom dyr og menneske den gang, og etter hvert la vi merke til enkeltpersoner som brukte sine dyr til å jobbe med mennesker som hadde det tøft, forteller Martin.

Da fem studenter ble drept og 21 skadet ved Northern Illinois University på Valentindagen i 2008, spurte en studentpastor Martin om han kunne skaffe noen terapihunder som kunne hjelpe studentene i noen timer. Slik ble Lutheran Dog Ministry født. Det startet med fire golden retrievers.

Mye trening

2000 timer med trening må til før hundene settes inn i en krise, og de starter fra de er åtte uker gamle. I senere år har hundene og deres ledere blitt satt inn i mange kriser, som orkanene Sandy og Harvey, en dødelig tornado i Joplin, Missouri, bomben under Boston Marathon og masseskytingene i Parkland, Sandy Hook og Las Vegas.

De firbente livredderne er ikke uvirksomme mellom katastrofene. Daglig arbeider hundene med mennesker i alle aldre enten det er eldrehjem, ungdomsinstitusjoner eller skoler.

– I stadig økende grad sendes de nå for å gi trøst til studenter og lærere etter at et barn har begått selvmord, forteller Martin.

De fleste trøsterhundene er oppkalt etter karakterer i Bibelen, og alle har et skriftsted som er deres livsvers. Cubby, som også er spesialtrent for å arbeide med militære, er oppkalt etter en krigsveteran. Hennes vers er fra Femte Mosebok 31,8: «Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!»

Bønn

Det er på ettermiddagen 8. november. Cubby har nådd frem til Thousand Oaks, der masseskytingen har funnet sted. Det har også seks andre golden retrievers og deres ledsagere. Det foregår en sørgestund i universitetskapellet, og teamet inviterer de sørgende og sjokkerte studentene og andre til å være sammen med de firbente omsorgsarbeiderne.

– Jeg husker en jente som kom ut, hun hadde armen i fatle. Jeg sa «Har du lyst til å kose med hunden?» Hun sa ja, så vi lot henne sitte i en stol sammen med Cubby, husker Fear da vi snakker med henne i etterkant.

Da bøyer Cubby hodet ned og lener seg inn til jentens kropp, en signaturbevegelse som Fear kaller Cubbys «gyldne klem».

Sammen med en medarbeider ber Fear stille for jenten, som forteller at hun heter Taylor, mens jenten klapper Cubby. Etter noen minutter med stillhet sier Fear at Cubby er flink til å holde på hemmeligheter i tilfelle hun har noe hun ville lette seg for.

Da forteller Taylor til Cubby at hun var på restauranten den kvelden, under skytingen. Hun trodde ikke hun ville komme seg ut. Hun klarte det, men det gjorde ikke hennes venn, Justin Meek, som døde mens han forsøkte å redde andre fra gjerningspersonen som skjøt rundt seg inne i restauranten. Fear forteller at hun og andre fra teamet både ba og gråt med jenten. Hele tiden sitter Cubby ved hennes føtter som en konstant kilde til ro og trøst.

– Du kunne se at det var en lettelse for henne, sier Fear. – Du ser det lille glimtet av håp i øynene deres. Du ser sorg, og så forandrer det seg til håp og et smil. Det er bare tilstedeværelsen. Vi er der.

Åpner opp

Hundetjenesten som hadde rykket ut til masseskytingen, endte opp med også å respondere på en annen katastrofe, nemlig de store brannene som brøt ut i California dagen etterpå. Titusenvis av mennesker måtte evakueres i starten og teamet utvidet oppholdet sitt for å betjene ofre og dem som kjempet mot flammene. Hundene ble tatt til tilfluktssteder og samlingspunkter for brannofre og evakuerte.

– Når du jobber med denne slags katastrofer er det så viktig å ha noe som kan gi trøst, sier Cindy Huge, talsperson for amerikanske Røde Kors.

– En beboer som er rammet av brannen vil kanskje ikke snakke de første dagene. Men om du tar med deg en hund, setter de seg ofte ned og gir hunden en god klem. Kanskje begynner de også å snakke.

Barb Granado er enig. Hun har med seg omsorgshunden Hannah til Thousand Oaks.

– Vi er der for hva som helst og hvem som helst som Gud legger foran oss, og så gir han oss redskapene og visdommen, forteller hun. – Vi er ikke der for å preke, vi er der for å lytte. Om de vil be, så gjør vi gjerne det. Veldig ofte vil de bare klappe hunden, og så åpner de seg opp.

– Vi elsker deg

Etter fem dager i Sør-California dro trøsterhundene og deres ledere hjem for å vente på neste oppdrag. Aaron, en av trøsterhundene, var allerede på vei til sitt neste oppdrag: Den enorme brannen som ødela byen Paradise, og som tok minst 77 liv.

– Folk spør: «har du kommet helt hit, bare for oss?» Det er den vanligste kommentaren jeg hører, sier Fear. Hun har vært på syv oppdrag de siste to årene. Og slik svarer hun:

– Hvorfor jeg kommer? Fordi vi elsker deg og bryr oss om det som har hendt deg. Jesus elsker deg, og vi er her.