Fasting var mye hardere i starten, men alle kan få det til med litt øving – og så er det godt å huske på at fasten er ikke vårt verk, men Gud sitt verk, sier Gunn Bjørg Lunde i Familiekirken

Fire dager hver måned spiser menighetsgründeren ingen ting

Nå vil Gunn Bjørg Lunde inspirere flere kristne til å bruke tiden før påske til faste og bønn.

Publisert Sist oppdatert

– Når du er en bibelleser kommer du mye borti dette som handler om bønn og faste. Du kommer ikke utenom, sier Gunn Bjørg Lunde. Hun og ektemannen John Arve Lunde utgjør pastorparet i Familiekirken, Sandnes, som de to startet for 20 år siden.

Hun lener seg frem over bordet. Temaet engasjerer henne. Foran seg har hun en flaske vann og to kristne bøker om faste som har fulgt henne gjennom mange år med fasteperioder.

FASTELEKTYREN: Bibel og åndelige bøker om fasten følger Gunn Bjørg Lunde i fasteperiodene.

Fastelavn markerer ikke starten på en fasteperiode for menighetsgründeren, som ikke følger kirkeåret. Likevel tror hun ukene frem mot påske kan være et godt tidspunkt å begynne med faste for første gang.

– Å bruke den ekstra oppmerksomheten fasten gir til å forberede seg på påskebudskapet tror jeg er fint, sier hun.

– Det kan også være godt å rense kroppen med faste før høytidsdagene kommer med mye mat.

Levde vegansk og hadde ikke sex

Denne helgen er det fastelavn, som betyr aftenen før fasten.

Fastelavn og faste

Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. I tillegg regnes førfastesøndagen, Fastelavn, med til fastetiden.

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars. Eller i skuddår fra 2. februar til 7. mars.

Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet (betyr «kjøtt-fest». Tradisjonelt spiser man kjøtt til middag, og tar farvel med kjøttet fram til den store påskefesten). Dette er en gammel kristen fest med mye symbolikk:

Utkledningen er for å minnes om at alle er mer enn vi ser, og for å symbolisere at Guds rike snur opp-ned på det vi kjenner. Klovnen blir vis, den fattige blir rik, den svake blir sterk og våpen smis om til jordbruksredskaper, og rikdom og mat fordeles rettferdig med alle.

Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller. Festen før fasten avlsuttes askeonsdag.

Kilde: kirken.no

Frem til 1800-tallet fastet alle nordmenn med respekt for seg selv. 40 dager frem mot påske skulle de avstå fra alle animalske produkter, inkludert fisk. De ivrigste avstod også fra samleie, ifølge Store Norske Leksikon. Bare søndagene var unntatt fasteregelen.

I dag er det kun ortodokse som har holdt på plikten om å leve helt plantebasert i fastetiden.

I katolske land er det fortsatt vanlig å avstå fra kjøtt, mens man i protestantiske Norge gjerne avviser faste som en religiøs plikt, selv om mange kristne likevel har fortsatt å praktisere faste på ulike måter.

Noen avstår fra kjøtt, sosiale medier, shopping eller bilkjøring. Andre igjen gjør gode gjerninger eller økonomisk til dem som har det vanskelig, blant annet gjennom den årlige fasteaksjonen til Kirkens nødhjelp.

«I vår tid er fasten først og fremst en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden» skriver Den norske kirke på sine nettsider.

– Fastende savner fellesskap

Prest Tore Laugerud i Areopagos har nær kjennskap til samtidsspritualitet. Han ser en klar økning i oppslutningen om faste blant kristne, spesielt de siste ti årene.

– POPULÆRT MED FASTE: Prest Tore Laugerud i stiftelsen Areopagos jobber for å skape åndelige møteplasser for folk på tvers av kirkesamfunn.

– Det skyldes blant annet at kirkesamfunnene har kommet tettere på hverandre og en økt interesse for de kristne røttene, kirkefedrene og den type litteratur blant mange kristne, tror han.

Areopagos-prestens erfaring er at kristne her til lands savner fellesskapet fra den organiserte fastingen.

– Vi har tapt støtten fra medkristne, menighet og kirke. De av oss som ikke tilhører et katolsk eller ortodoks kirkesamfunn har måttet finne ut av fastingen på på egen hånd.

Slik har det imidlertid ikke vært for Gunn Bjørg Lunde. Fra oppveksten i en pinsemenighet i Sandnes har hun mange minner fra felles bønn- og fasteaksjoner.

Fikk med seg menigheten

Første gangen Lunde hørte om faste var gjennom pinseevangelist og bønnekjempe Ragna Frøyshov. Hun var kjent for blant annet å arrangere 40 dagers bønn- og fastekampanjer i menighetene hun besøkte.

– Hun hadde et navn og utseende jeg har bitt meg merke i, minnes Lunde.

– Det var en egen autoritet over henne fordi hun brukte så mye tid i faste og bønn.

Gunn Bjørg Lunde med boken som har inspirert henne til jevnlige fasteperioder. Den kom først ut i USA i 1947.

I forordet til boken Fastens ABC av Dr. Franklin Hall beskriver Frøyshov faste slik:

«Som alt Guds ord gjelder fasten alle troende. Den er et effektivt middel, ikke et mål eller en prestasjon».

Da Lunde og pastorektefellen startet en bønnegruppe for lokale prester og pastorer for 20 år siden tok de opp arven fra Frøyshov og innledet hvert semester med faste.

De siste årene har stadig flere Familiekirken hengt seg på Lundes faste, helt på eget initiativ. Da drikker de som vil kun vann i tre dager på begynnelsen av hvert semester. På kveldene er det åpent hus i Familiekirken med bønn, lovsang og deling av budskap de har fått i fastetiden.

Selv om fasten bare er frivillig merker Lunde at det har påvirket menigheten.

– Sveiser oss sammen

– Fasten har sveiset oss mer i sammen, forteller hun.

– Når vi støtter hverandre i avholdenhet og bønn skaper det en helt spesiell fellesskapsfølelse mellom mennesker som i utgangspunktet er ganske forskjellige.

Selv har hun så godt utbytte av fasteperiodene at hun har valgt å avstå fra fast føde i begynnelsen av hver måned, tre til fem dager i strekk, men hun understreker at det ikke gjøre henne til en bedre kristen av den grunn.

– Bibelens faste er ikke noe du skal bruke for å vise frem hvor hellig du er. Det viktigste for meg er å inspirere andre til å prøve en periode med faste og bønn, sier Lunde.

Ble tryggere i troen

Dagen har tidligere skrevet om hvordan faste påvirker kroppen. I en fersk YouTube-video på selvhjelpskanalen Livshjelpen forteller også Lunde om helseeffektene av faste:

Lunde er likevel mest opptatt av den åndelige dimensjonen av faste.

– Fasting har uten tvil gjort meg tryggere i troen, sier hun.

– Etter andre dagen med fasting merker jeg at oppmerksomheten min skjerpes. Jeg blir mer var for bønneemner gjennom dagen.

Forbereder kropp og sjel på påske

Bibeltekstene Den norske kirke bruker i fastetiden handler om åndskamp, strid og om utholdenhet i troen. For Lunde er det viktig å understreke at faste ikke bare er noe for åndelige kjemper med utenomjordisk disiplin.

BEDRE FELLESSKAP: – Jeg kjenner bare en sånn enorm kjærlighet til folk i menigheten når jeg faster, sier Gunn Bjørg Lunde.

– Jeg er ikke alene og leser Bibelen mens resten av familien sitter rundt matbordet, og det hender jeg smaker på sausen når jeg lager mat. Når de andre spiser koser jeg meg med et glass Farris, sier hun.

Fasting i Bibelen

Faste må alltid ha Gud i sentrum og bruke tid på Guds ord (Luk 2,37 og Kol 1,17).

I kirkelig tradisjon har faste tre elementer: avstå fra et gode, gjøre gode gjerninger og bønn.

Den vanligste formen for faste er å avstå fra mat, men ikke vann (Luk 4,2). Det finnes også eksempler på total faste (verken mat eller drikke, Est, 4.16) og begrenset faste (avstå fra visse matvarer, Dan 3)

Vil du kutte ut mat eller matvarer, så ikke begynn med lange fasteperioder med bare vann. Begynn med å kutte ut ett måltid til dagen eller en matvare om i kortere perioder om gangen.

I starten kan matvarer erstattes med fruktjuice eller te.

Drikk mye vann og pass på å holde kroppen varm under vannfaste.

Kilde: Richard Foster/Veier til glede

I fastetiden vi nå går inn i skal Gunn Bjørg Lunde vannfaste to ganger. Prest Tore Laugerud skal faste hele perioden på 40 dager.

Da pleier han å gi avkall på et gode og prioritere mer tid til bønn og gode gjerninger.

Hva han avstår fra og hvilke gjerninger han gjør vil ikke presten ut med, men han forklarer effekten av det.

– Det blir et pedagogisk element i at vi forbereder kropp og sjel på påskehøytiden. Vi går inn i den stemningen som handler om at man følger Jesus på veien til korset og frem den store festen som oppstandelsen er, sier han.

Powered by Labrador CMS