Fire dager hver måned spiser menighetsgründeren ingen ting
Nå vil Gunn Bjørg Lunde inspirere flere kristne til å bruke tiden før påske til faste og bønn.
– Når du er en bibelleser kommer du mye borti dette som handler om bønn og faste. Du kommer ikke utenom, sier Gunn Bjørg Lunde. Hun og ektemannen John Arve Lunde utgjør pastorparet i Familiekirken, Sandnes, som de to startet for 20 år siden.
Hun lener seg frem over bordet. Temaet engasjerer henne. Foran seg har hun en flaske vann og to kristne bøker om faste som har fulgt henne gjennom mange år med fasteperioder.
Fastelavn markerer ikke starten på en fasteperiode for menighetsgründeren, som ikke følger kirkeåret. Likevel tror hun ukene frem mot påske kan være et godt tidspunkt å begynne med faste for første gang.
– Å bruke den ekstra oppmerksomheten fasten gir til å forberede seg på påskebudskapet tror jeg er fint, sier hun.
– Det kan også være godt å rense kroppen med faste før høytidsdagene kommer med mye mat.
Levde vegansk og hadde ikke sex
Denne helgen er det fastelavn, som betyr aftenen før fasten.
Frem til 1800-tallet fastet alle nordmenn med respekt for seg selv. 40 dager frem mot påske skulle de avstå fra alle animalske produkter, inkludert fisk. De ivrigste avstod også fra samleie, ifølge Store Norske Leksikon. Bare søndagene var unntatt fasteregelen.
I dag er det kun ortodokse som har holdt på plikten om å leve helt plantebasert i fastetiden.
I katolske land er det fortsatt vanlig å avstå fra kjøtt, mens man i protestantiske Norge gjerne avviser faste som en religiøs plikt, selv om mange kristne likevel har fortsatt å praktisere faste på ulike måter.
Noen avstår fra kjøtt, sosiale medier, shopping eller bilkjøring. Andre igjen gjør gode gjerninger eller økonomisk til dem som har det vanskelig, blant annet gjennom den årlige fasteaksjonen til Kirkens nødhjelp.
«I vår tid er fasten først og fremst en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden» skriver Den norske kirke på sine nettsider.
– Fastende savner fellesskap
Prest Tore Laugerud i Areopagos har nær kjennskap til samtidsspritualitet. Han ser en klar økning i oppslutningen om faste blant kristne, spesielt de siste ti årene.
– Det skyldes blant annet at kirkesamfunnene har kommet tettere på hverandre og en økt interesse for de kristne røttene, kirkefedrene og den type litteratur blant mange kristne, tror han.
Areopagos-prestens erfaring er at kristne her til lands savner fellesskapet fra den organiserte fastingen.
– Vi har tapt støtten fra medkristne, menighet og kirke. De av oss som ikke tilhører et katolsk eller ortodoks kirkesamfunn har måttet finne ut av fastingen på på egen hånd.
Slik har det imidlertid ikke vært for Gunn Bjørg Lunde. Fra oppveksten i en pinsemenighet i Sandnes har hun mange minner fra felles bønn- og fasteaksjoner.
Fikk med seg menigheten
Første gangen Lunde hørte om faste var gjennom pinseevangelist og bønnekjempe Ragna Frøyshov. Hun var kjent for blant annet å arrangere 40 dagers bønn- og fastekampanjer i menighetene hun besøkte.
– Hun hadde et navn og utseende jeg har bitt meg merke i, minnes Lunde.
– Det var en egen autoritet over henne fordi hun brukte så mye tid i faste og bønn.
I forordet til boken Fastens ABC av Dr. Franklin Hall beskriver Frøyshov faste slik:
«Som alt Guds ord gjelder fasten alle troende. Den er et effektivt middel, ikke et mål eller en prestasjon».
Da Lunde og pastorektefellen startet en bønnegruppe for lokale prester og pastorer for 20 år siden tok de opp arven fra Frøyshov og innledet hvert semester med faste.
De siste årene har stadig flere Familiekirken hengt seg på Lundes faste, helt på eget initiativ. Da drikker de som vil kun vann i tre dager på begynnelsen av hvert semester. På kveldene er det åpent hus i Familiekirken med bønn, lovsang og deling av budskap de har fått i fastetiden.
Selv om fasten bare er frivillig merker Lunde at det har påvirket menigheten.
– Sveiser oss sammen
– Fasten har sveiset oss mer i sammen, forteller hun.
– Når vi støtter hverandre i avholdenhet og bønn skaper det en helt spesiell fellesskapsfølelse mellom mennesker som i utgangspunktet er ganske forskjellige.
Selv har hun så godt utbytte av fasteperiodene at hun har valgt å avstå fra fast føde i begynnelsen av hver måned, tre til fem dager i strekk, men hun understreker at det ikke gjøre henne til en bedre kristen av den grunn.
– Bibelens faste er ikke noe du skal bruke for å vise frem hvor hellig du er. Det viktigste for meg er å inspirere andre til å prøve en periode med faste og bønn, sier Lunde.
Ble tryggere i troen
Dagen har tidligere skrevet om hvordan faste påvirker kroppen. I en fersk YouTube-video på selvhjelpskanalen Livshjelpen forteller også Lunde om helseeffektene av faste:
Lunde er likevel mest opptatt av den åndelige dimensjonen av faste.
– Fasting har uten tvil gjort meg tryggere i troen, sier hun.
– Etter andre dagen med fasting merker jeg at oppmerksomheten min skjerpes. Jeg blir mer var for bønneemner gjennom dagen.
Forbereder kropp og sjel på påske
Bibeltekstene Den norske kirke bruker i fastetiden handler om åndskamp, strid og om utholdenhet i troen. For Lunde er det viktig å understreke at faste ikke bare er noe for åndelige kjemper med utenomjordisk disiplin.
– Jeg er ikke alene og leser Bibelen mens resten av familien sitter rundt matbordet, og det hender jeg smaker på sausen når jeg lager mat. Når de andre spiser koser jeg meg med et glass Farris, sier hun.
I fastetiden vi nå går inn i skal Gunn Bjørg Lunde vannfaste to ganger. Prest Tore Laugerud skal faste hele perioden på 40 dager.
Da pleier han å gi avkall på et gode og prioritere mer tid til bønn og gode gjerninger.
Hva han avstår fra og hvilke gjerninger han gjør vil ikke presten ut med, men han forklarer effekten av det.
– Det blir et pedagogisk element i at vi forbereder kropp og sjel på påskehøytiden. Vi går inn i den stemningen som handler om at man følger Jesus på veien til korset og frem den store festen som oppstandelsen er, sier han.