Fiskarheimen fikk en ny vår
I Sørvågen i Nordland vet folk å bidra når noe skal gjøres, både med penger og arbeidsinnsats. En halv million kroner og mengder med kaffe, kakedeig og svette ligger bak restaureringen av Sørvågen Bedehus og Fiskarheim.
Restaurering
Det begynte nemlig som en idé hos Sven Asbjørn Korneliussen (Ap). Lokalpolitikeren tenkte noe måtte gjøres etter at all tradisjonell drift av Fiskarheimen forlengst var over. Eieren, Den indre Sjømannsmisjon, ville kvitte seg med huset som sårt trengte pleie, og en forsiktig restaurering ble igangsatt av et lokalt interimstyre.
I 2014 ble foreningen Sørvågen Bedehus og Fiskarheim stiftet. Korneliussen ble styreleder, huset overdratt til foreningen og vedtektene justert.
Fiskerne borte
Det har tatt fem-seks år med målrettet innsats for å finansiere og flikke på det slitne huset fra 1899 som i sin tid var et rent bedehus. Det ble så overtatt av Den indre Sjømannsmisjon som etablerte en av sine mange fiskarheimer der i 1954.
Den epoken har lenge vært uavvendelig over grunnet utviklingen i fiskeriene. Nå er det ikke lenger langveisfarende fiskere i små farkoster som søker seg hit for å få en dusj og et måltid mat mellom tøffe økter på feltene. Lokalbefolkningen har overtatt helt.
– Hva betyr dette for dere?
– Mange har sterke minner fra dette huset, og det har stor symbolbetydning, særlig for godt voksne folk. Det gjelder ikke minst fiskarheimsdriften som gir mange gode assosiasjoner, og de blir enda bedre når huset ser ordentlig ut. Derfor er det artig at det er blitt i orden. Dessuten er Fiskarheimen lett tilgjengelig midt i været, sier Korneliussen til Dagen.
Lørdagstreff
Korneliussen forteller til Dagen at han har hatt et tvers igjennom gledelig verv som styreleder. Til å begynne med, i 2011, ble det satt i gang kronerulling, og ei bøsse ble plassert på nærbutikken til innsamling av penger til oppussingen. Moskenes kommune bidro også.
– Oppslutningen har vært utrolig. Folk sitter gjerne litt på gjerdet i starten, men holder man ut et år eller to, får de tro på saken. Da folk så at det kom nye vinduer inn, blomstra hele prosjektet, sier styrelederen.
Et stødig korps på 18 lokale kvinner har besørget kaffen og noe å bite i samt organisert loddsalg. På Fiskarheimen har åre- og lotterisalget gått så det suser. På én kveld kan det glatt komme inn mellom 6.000 og 10.000 kroner.
– Det har vært fantastisk, både med økonomiske bidrag og med dugnad, sier Korneliussen.
Han berømmer alle damene som har bakt, kokt kaffe og lagt til rette så Fiskarheimen er blitt en sosial møteplass med bevertning og musikk nesten hver lørdag om høsten og vinteren de siste åra.
Noe av musikken har han selv stått for som habil trekkspiller. Andre har bidratt med gitar. Og alle har sunget med, hver med sin stemme i allsangen.
Selv har han sammen med en del andre mannfolk, særlig av det godt voksne slaget, gjort en omfattende dugnadsinnsats i byggearbeidet. Det er delvis muliggjort ved økonomiske bidrag fra lag, foreninger og privatpersoner, lokale politiske partilag, fylkeskommunen og bedrifter.
Bordkledningen er skiftet på ytterveggene og taket skiftet. Også inne er det pusset opp. Dessuten har huset tilbakeført til noe av sin gamle og litt spesielle form, med smårutede vinduer som går opp i to spisser på toppen.
– Minnene om de gamle vinduene, kom fram under et familietreff. Disse vinduene har en unik form, og de vitner nå både om godt gammelt håndtverk og åndelig motivasjon, mener Korneliussen.
Til Lofotposten sier Korneliussen at arbeidsinnsatsen beløper seg til flere hundre tusen kroner målt i penger. Dette kommer på toppen av en halv million i innsamlede midler. Fortsatt har foreningen en god slump penger på bok til videre restaurering.
Kulturhus
– Blir dette fortsatt et bedehus, eller mer et grendehus?
– Jeg vil kalle det kulturhus. Her tar vi imot alle, sier Korneliussen. Han viser imidlertid til at vedtektene er formet slik at all aktivitet på huset skal bygge på den kristne tradisjonen huset har.
Selv om småbåtfiskerens glansdager er omme, har Indre Sjøs lokalforening fortsatt sine møter her av og til. Speiderforeningen i Sørvågen har også tilhold i huset, og det arrangeres kirkekaffe her fra tid til annen. Ellers er det mange ulike og tilfeldige samlinger i huset. På sikt kan det bli snakk om utleie til private sammenkomster, når kjøkkenet er satt skikkelig i stand. For det skal fortsatt være lys i de karakteristiske spisse vinduene i Fiskarheimen – takket være dugnadsånden i Sørvågen.