Fjerner kristen helligdag – vil at danskene skal jobbe mer

Statsminister Mette Frederiksen fra Socialdemokratiet presenterte den nye regjeringsplattformen sammen med partilederkollegene Jakob Ellemann-Jensen (Venstre) og Lars Løkke Rasmussen (Moderaterne) onsdag.

Statsministeren varslet flere endringer, blant annet at flere skal i arbeid, og de skal jobbe mer.

– Vi vil fjerne en helligdag, og målet er å øke den strukturelle sysselsettingen med 45.000 personer, sier Frederiksen.

Store bededag

Ifølge flere danske medier er det Store bededag som ligger an til å forsvinne. Den ble lovfestet ved kongelig forordning den 27. mars 1686 som en «ekstraordinær, alminnelig bededag» for hele riket.

Store bededag ble opprinnelig innvarslet allerede kvelden før ved stormklokkeringing fra landets kirker. Dette var ifølge Kristendom.dk et signal om at det ikke lenger skulle drives handel, og at kroer og serveringssteder skulle lukke.

Meningen var at folk skulle gå hjem og hellige seg i forkant av bededagen og møte veluthvilte og edru i kirken neste morgen, som forordningen krevde.

På den måten håpte man å få folk til kirke både i rett tid og at de var edrue. Man skulle faste til gudstjenesten var over, og man måtte avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og verdslig forfengelighet.

Norsk bønnedag

Også i Norge ble bededagen innført i 1686. I 1915 ble den flyttet til fredag før allehelgensdag, før den i 1950 ble flyttet til søndag før allehelgensdag.

Dagen heter nå Bots- og bønnedag.