Flagger motstand mot lovforslag
Regjeringen vil gi kommunene større frihet over flaggstengene sine. Det skaper reaksjoner.
– Vi har en identitet og den ligger i det norske flagget. Jeg ønsker ikke å utvanne det, sier Arvid Solheim i Kristiansand.
Han er en av rundt hundre privatpersoner som har flagget sitt synspunkt og svart på regjeringens høringsforslag til oppmykninger i lovverket rundt flagging på offentlige flaggstenger. Solheim får støtte fra en rekke andre personer:
Annonse
Jeg ber «innstendig om å ikke forandre flaggloven», skriver en.
«Kun det Norske flagg», skriver en annen.
«Staten Norge skal ikkje flagge for nokon andre enn sin egen nasjon. Vi er samla under ett flagg, og sånn skal det forbli!», skriver en tredje.
Frist for å komme med høringsinnspill er mandag i neste uke.
Oppmykning
Slik det er i dag er det bare det norske og det samiske flagget som normalt får henge på kommunale flaggstenger i Norge.
Årsaken til at regjeringen foreslår å myke opp lovverket er at flere kommuner har ønsket å heise andre flagg.
Mister allmenn bruk
Annonse
Dette mener Solheim blir feil. Han frykter at nasjonalflagget mister sin allmenne bruk, og at det kun vil bli brukt «på nasjonaldagen og kongelige bursdager».
Han minner om en annen opphetet debatt fra 2008.
– Mange husker sikkert da Norges Fotballforbund ville endre emblemet på landslagsdraktene fra et norsk flagg til en drage. Det førte til ramaskrik, og de ble nødt til å snu, sier Solheim som til vanlig er daglig leder for Blå Kors Kristiansand og leder i De Frie-forsamlingen Betania.
Pride viktig grunn
Regjeringen trekker spesielt fram regnbueflagget som en viktig grunn til å endre loven.
Slik det er i dag må kommunene arrangere et fysisk Pride-arrangement i rådhuset for å kunne heise regnbueflagget på kommunens flaggstang.
Departementet mener også at korona-pandemien har vist et behov for økt frihet.
«Utbruddet av Covid-19 viser at det kan oppstå situasjoner hvor det ikke vil være mulig å holde arrangementer i forbindelse med merkedager der det kan være ønskelig å flagge med andre flagg», som det heter i høringsnotatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Annonse
Tradisjon for regnbueflagg
I Solheims hjemkommune, Kristiansand, har de heist regnbueflagget på rådhusets flaggstang under festivalen Skeive Sørlandsdager de siste fire årene.
Daværende ordfører Harald Furre (H) startet tradisjonen i 2016 og ble året etter kåret til «Årets ordfører» i magasinet Kommunal Rapport for markeringen. Hans etterfølger Jan Oddvar Skisland (Ap) heiste flagget for første gang i forrige helg.
Utdatert lovverk
– Det er et viktig budskap om mangfold og respekt for ulike meninger som jeg tenker at er viktig å løfte frem, i tillegg til å vise støtte til en gruppe som opplever en stor smerte, sier Skisland.
Han mener at den nåværende flaggloven er utdatert og støtter forslaget om å gi kommunene større frihet.
– Vi er en av veldig mange kommuner som har valgt å heise regnbueflagget og ikke bry oss om å følge loven. Vi ønsker nå at det blir gjort en endring, sier Kristiansand-ordføreren.
Ekspert
Annonse
Høgsterettsadvokat og jurist i KS, Frode Lauareid, stiller på sin side spørsmål ved om det er grunnlovsstridig at Stortinget regulerer hvilke flagg kommunene får lov til å heise.
– I Grunnloven er det slått fast at kommunalt selvstyre skal vernes. Man kan stille spørsmål ved om det blir overholdt når Stortinget går inn og regulerer hvilke flagg kommunene kan heise, sier Lauareid.
Han forteller at grunnlaget for dagens lovverk var at Arbeiderpartiet ville heise kommunistiske flagg på 1930-tallet, men ble stoppet av Stortinget.
– Mange ordførere har heist regnbueflagg allerede og blitt hyllet for det. Hva tenker du om å tilpasse lovverket etter folkeviljen?
– Jeg tenker at det er et kjennetegn på et demokrati. Hvis man lever i et demokrati må man av og til tåle at flertallet mener noe annet enn en selv. Det er en liten pris å betale, avslutter Lauareid.
