Flere får betalt for å pleie sine nærmeste ved livets slutt

Det viser nye tall fra Nav.

Mens det på begynnelsen av 2000-tallet bare var rundt 200 yrkesaktive i året som benyttet seg av ordningen, er det nå rundt 1.000 per år, viser en ny undersøkelse.

Ingunn Helde, seniorrådgiver i Nav, sier den største økningen kom da ordningen ble utvidet fra 20 til 60 dager i 2010, samt etter at ordningen ble utvidet til å også gjelde personer utenom den nære familien i 2013.

Foreldre og ektefeller

Flertallet på rundt 60 prosent mottar pleiepenger for å ta seg av sine egne foreldre, litt oftere for mor enn far. En av fem pleier egen ektefelle eller samboer som de har felles barn med, mens om lag 2 prosent pleier egne søsken. Litt under 1 prosent mottar pleiepenger for å ta seg av egne voksne barn. Og litt over 1 prosent pleier svigerforeldre. For den resterende gruppen på om lag 15 prosent er det ikke oppgitt relasjon mellom pleier og pasient, men her inngår blant annet samboere uten felles barn.

De fleste pasienter i pleiepengeordningen er mellom 50 og 69 år. Færrest er i aldersgruppen over 85 år. Det har trolig sammenheng med at mange i denne gruppen allerede er bosatt i institusjon når livet går mot slutten, heter det i rapporten.

Få pleieytere har lange pleiepengeperioder. Nesten 80 prosent brukte 10 dager eller mindre i 2018, 12 prosent brukte over 20 dager, og bare 2 prosent brukte hele perioden på 60 dager.

Flest kvinner pleier

Undersøkelsen viser at det er betydelig flere kvinner enn menn som benytter seg av ordningen. Kvinneandelen blant pleieyterne er på om lag 70 prosent. De fleste er 30–49 år, gifte, med lave eller moderate inntekter og jobb i helse- og sosialsektoren.

Til tross for at det er Hedmark og Oppland som har den eldste befolkningen her i landet, er det vestlandsfylkene som benytter pleiepengeordningen oftest (36 prosent av pasientene). Sett i forhold til befolkningen benyttes ordningen minst i Oslo, Oppland og Østfold.

Høyt sykefravær

Mange pårørende får egne helseproblemer både i forkant og i etterkant av et dødsfall. Sykefraværet for pleieyterne er svært høyt i perioden rundt dødsfallet, og særlig i de eldste aldersgruppene.

– Det kan tenkes at det høye sykefraværet blant de eldste pleieyterne har sammenheng med at de i gjennomsnitt har noe lengre pleiepengeperiode enn de yngste, og at de dermed har stått i en krevende situasjon over lengre tid, heter det i rapporten.

Vanlige helseutfordringer hos pårørende er søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, depresjon og nedsatt immunforsvar.

Man kan bare motta pleiepenger når pasienten pleies hjemme. I en utredning fra 2017 foreslår Palliasjonsutvalget at det bør åpnes for at man kan motta pleiepenger ved korte akutte innleggelser i institusjon. En slik utvidelse vil trolig medføre at flere pleieytere benytter flere dager enn ved dagens regelverk.