Flere frikirke-kristne enn muslimer
Slik har det religiøse landskapet i Norge endret seg de siste ti årene.
Det religiøse Norge har gått gjennom drastiske endringer de siste ti årene. Innvandring har gitt kraftig vekst til islam, buddhisme og hinduisme, men også til Den romersk-katolske kirke og de ortodokse kirkene, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Islam er Norges nest største religion og har doblet antall medlemmer siste ti år fra 83.684 til 166.861. Antall kristne utenfor Den norske kirke har vokst med 128.000 medlemmer i samme periode og teller i dag drøyt 355.000 medlemmer.
Annonse
Det er altså dobbelt så mange medlemmer i kristne trossamfunn utenom Den norske kirke som det er medlemmer i muslimske samfunn.
Den katolske kirke utgjør det største trossamfunnet utenfor Den norske kirke, med 152.000 medlemmer. De protestantiske frikirkene representerer drøyt 203.000 medlemmer.
I likhet med islam har både buddhismen og hinduismen doblet antall medlemmer.
Frem og tilbake
Omtrent like mye som frikirkeligheten har vokst, har Den norske kirke gått tilbake.
Den norske kirke har mistet 132.927 medlemmer de siste ti årene. De aller fleste har meldt seg ut de siste fire årene. Totalt 102.801 medlemmer har forlatt kirken i denne perioden.
Samtidig har altså kristne utenfor Den norske kirke vokst med 128.000 medlemmer.
Den kristne trossamfunnet som har vokst hurtigst de siste fem årene, er de ortodokse kirkene. Grunnet innvandring fra blant annet land som Etiopia og Eritrea, men også fra Øst-Europa, har de ortodokse kirkene vokst fra 14.765 medlemmer til 25.843 medlemmer. Det er mer enn 2.000 nye medlemmer i året.
Annonse
Av de kristne trossamfunnene som opplever mest tilbakegang er Den Finlandska evangelisk-Lutherska församling og Den islandske Evangeliske Lutherske menighet i Noreg. Begge trossamfunnene har blitt mer enn halvert de siste fem årene. Svingningene skyldes arbeidsinnvandring.
Tabellen viser hvor stor andel de ulike trossamfunnene utgjør av totalen i 2008 og i 2018.
Nye trossamfunn oppstår
– Dette er perioden med den store arbeidsinnvandringen, noe som Den katolske kirke har profitert på, forklarer Egil Morland, førsteamanuensis i teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen.
Han peker på at folketallet har økt i samme periode og at tallene ikke nødvendigvis gir et nøyaktig bilde av vekst og tilbakegang.
Selv om katolikkene og de ortodokse har opplevd sterk vekst, vil ikke dette prege norsk kristenliv i stor grad, tror Morland.
Han synes derfor de mest interessante bevegelsene har oppstått i kjølvannet av tilbakegangen hos Den norske kirke.
Morland peker på Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) som eksempler.
Annonse
– Dette er misjonsbevegelser som er i ferd med å bli komplette trossamfunn med et fullt tilbud på linje med Den norske kirke, sier han.
Unge ønsker totalpakke
Morland mener det er to trender som har preget kirkebildet de siste årene.
– Den norske kirke er nå definert som Norges folkekirke og vil tilby en pakke som nordmenn flest kan leve godt med. Jeg tror folkekirken vil fortsette å tilpasse seg befolkningen og være et sted for det brede lag, sier han.
Samtidig som dette skjer, blir forsamlingene utenom folkekirken mer og mer selvstendige og uavhengige.
– Unge mennesker i dag, som søker en menighet, ønsker et totaltilbud. Spesielt i bynære strøk ser vi nå at det bygges opp relativt store forsamlinger med en tydelig selvbevissthet.
Han tror ikke unge mennesker nødvendigvis er så opptatt av kirkesamfunn, men av hva som oppleves relevant for deres situasjon og familie.
Annonse
At forsamlinger løsrives fra Den norske kirke, gir dem også nye utfordringer.
– Nå må de selv tenke gjennom sin identitet og sitt oppdrag. Derfor får vi debatter i NLM om kvinners plass i forsamlingen og det diskuteres liturgi i ImF, sier Morland.
– Mer normalt
Veksten av islam, hinduisme og buddhisme vil føre til at nordmenn blir mindre skeptiske til religion, mener Knut S. Vikør, professor i historie og spesialist på islam ved Universitet i Bergen.
– Skepsisen til fremmede religioner er som oftest større der vi har mindre av dem. Jo mer folk har kontakt med muslimer, jo mindre skremmende blir islam, sier Vikør.
Han har hørt eksempler på folk som sier at de har en muslimsk nabo som er helt normal, men at det er alle de andre muslimene som er problemet.
– Poenget er at de fleste muslimer er helt vanlige folk. Når antallet muslimer øker vil nordmenn få et mer normalisert forhold til islam, mener professoren.
Han er ikke overrasket over tallene Dagen legger fram fra SSB.
Annonse
– Utviklingen er som forventet, sier han.
