Flere hundre lederjobber blir borte når kirken omorganiseres
De fleste av landets 350 kirkeverger må få nye arbeidsoppgaver når Den norske kirke gjennomfører en gigantisk omstrukturering de nærmeste årene.
Et bredt sammensatt utvalg foreslår at Den norske kirke blir organisert i prostifellesråd. Ifølge flertallet i utvalget skal disse ha arbeidsgiveransvar for samtlige ansatte i lokalkirken.
I dag er det rundt 350 kirkelige fellesråd, som ledes av kirkeverger. De fleste av disse lederfunksjonene vil i den nye modellen bli overflødige.
Annonse
Han viser til at utvalget ber Kirkerådet se på prostistrukturen, og dette betyr at antall prostifellesråd og lederstillinger ikke er avklart.
I omlag 25 av landets største kommuner vil trolig de nye prostifellesrådene bli identiske med størrelsen på dagens kirkelige fellesråd. Mye tyder på at det i framtiden blir flere prostier enn dagens 104.
– Er det greit at de fleste kirkevergejobbene forsvinner?
– Vi har vært forberedt på det, så slik sett er det greit. Det er mange andre problemstillinger i denne prosessen som er mer utfordrende, sier Stærk til Dagen.
– Hva tenker du spesielt på?
– Først og fremst at vi passer på at lokalkirken styrkes og at ikke for mye penger brukes på administrasjon. Noe av hensikten med reformen må være at vi får mer lokalkirke for pengene, sier han.
Tre modeller
Utvalget som onsdag overrakte Kirkerådet en rapport på 128 tettpakkede sider, skisserer tre modeller for plassering av framtidig arbeidsgiveransvar i Den norske kirke.
Annonse
Flertallet vil at alle ansatte - også prestene - blir ansatt i de nye prostifellesrådene. Et mindretall vil gjøre et unntak for prestene og la dem fortsette med rettssubjektet Den norske kirke som arbeidsgiver.
Et mindretall på én representant foreslår at alle kirkeansatte ansettes i kirken sentralt, mens det daglige arbeidsgiveransvaret delegeres til de nye prostifellesrådene. Noen av hovedpoenget med prosessen er å samle alle kirkeansatte i én arbeidsgiverlinje, mot dagens to linjer.
Martin Stærk i kirkevergelaget er tydelig på hva han mener om de to siste forslagene:
– Ved å gjøre unntak for prester blir noe av poenget med reformen borte. Det blir krevende for en daglig leder å forholde seg til ansatte som har to arbeidsgivere.
– Hva med å la alle medarbeiderne være ansatt i kirken sentralt?
– Da tror jeg vi sliter i forhold til kommunene, som i dag finansierer over halvparten av kirkebudsjettene. En ordning med kommunal finansiering av stillinger med rettssubjektet som arbeidsgiver tror jeg kan bli vanskelig, sier han.
«Rettssubjektet» betyr i denne sammenheng Den norske kirke sentralt.
Krever nye måter å lede
Annonse
I dag er det kort vei mellom kirkeverger og rådhus. Stærk ser store utfordringer innenfor en modell der et prostifellesråd skal drive lobbying overfor flere kommuner.
– Å bevare den gode relasjonen til kommunen blir en av de største utfordringene innenfor en slik modell. Det vil kreve en helt ny måte å lede på.
Stor avstand
Stærk er også spent på hvordan det lokale kirkedemokratiet blir ivaretatt innenfor en ny organisasjon.
– Avstanden mellom menigheter og prostikontoret kan bli stor enkelte steder, påpeker han.
– Kan du tenke deg å være daglig leder i framtidens prostifellesråd i Den norske kirke?
– Det vil nok avhenge av hvilken modell man lander på. Men jeg har stor respekt for den høringsrunden vi nå stor overfor. Jeg ønsker å lytte til alle som har innspill, og kirkevergelaget vil være en bidragsyter til en god prosess, sier Martin Stærk, som er kirkeverge i Midt-Telemark.
