Flere iranske konvertitter får asyl i Norge
– Vi er fortsatt bekymret, sier asylorganisasjon.
Iranske konvertitter har lenge skapt uenighet mellom Utlendingsnemnda (UNE) og Kristen-Norge. Det er blant annet ulike syn på hvorvidt det er farlig for en iraner som har konvertert til kristendommen å returnere til Iran.
Kritikken mot UNE går også ut på at de gir for få iranske konvertitter beskyttelse i Norge og at deres generelle risikovurdering av Iran er feil.
Annonse
Ferske tall Dagen har hentet inn fra UNE viser imidlertid en stor økning i antall iranske konvertitter som har fått beskyttelse i Norge de siste tre årene.
Økning
I 2017 behandlet UNE 97 saker som omhandlet iranske konvertitter. Kun 5,2 prosent av disse fikk innvilget asyl. Året etter fikk 15,7 prosent av de iranske konvertittene innvilget asyl. I 2018 ble totalt 70 saker behandlet. Så langt i 2019 har 20,9 prosent av iranske konvertitter fått asyl, men hittil i år er kun 24 saker ferdig behandlet.
Seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Jon Ole Martinsen, mener fortsatt at det er for få som får beskyttelse i Norge.
– Vår bekymring for at UNE har høy terskel for å gi iranske konvertitter beskyttelse gjenspeiles i tallene. Selv om det er en økning, er det små tall. Vi er fortsatt av den oppfatningen at risikoen man løper ved å være konvertitt i Iran ikke tas alvorlig, sier han til Dagen.
Når UNE skal vurdere beskyttelsesbehovet til iranske konvertitter tar de i utgangspunkt i asylsøkerens trosutøvelse i Norge, for eksempel hvor ofte vedkommende deltar på gudstjeneste eller i menigheten. Dette kommer frem i UNEs praksisnotat fra 2016.
– Tallene viser at det fortsatt er behov for endring av praksis når det gjelder beskyttelse knyttet til iranske konvertitter. De legger til grunn i forvaltningen at man må ha en ledende posisjon som kristen i Iran for å behøve beskyttelse. Det samsvarer ikke med bildet vi har, sier Martinsen.
Han tror NOAS sin rapport fra 2017 om situasjonen i Iran kan ha hatt en innvirkning på tallene.
Annonse
– Jo flere som får mulighet til nemndmøte med personlig fremmøte når sakene deres skal vurderes, jo flere korrekte beslutninger vil man kunne få.
Vanskelig
Seksjonssjef i UNE, Iselin Ryeng-Lande, mener det er vanskelig å gi et eksakt svar på hva økningen de siste årene skyldes.
«Etter vår vurdering har ikke landkunnskapen endret seg de siste årene, og heller ikke vår praksis. Vi vurderer sakene individuelt og konkret ut fra opplysningene slik de foreligger. Det er også tilfeldig hvilke saker vi har til behandling til enhver tid», skriver hun i en e-post.
Ifølge egne nettsider har UNE behandlet totalt 479 konvertittsaker som omhandler iranere de siste fem årene. Flertallet av sakene de vurderer fra landet er enten konvertittsaker, eller saker hvor asylsøkere søker beskyttelse av politiske årsaker.
Ryeng-Lande sier UNE helt klart gir beskyttelse til iranske konvertitter som de mener risikerer forfølgelse ved retur til Iran.
«I disse sakene har vi kommet til at konverteringen er troverdig, og at måten vedkommende bekjenner sin tro på vil medføre en risiko for reaksjoner i en slik utstrekning at det kan karakteriseres som forfølgelse. Dette kan være saker som har utviklet seg over tid, slik at noen tidligere har fått avslag som er opprettholdt flere ganger. Om prosentandelen tillatelser blir like høy ved utgangen av året, vet jeg ikke. Det kommer an på de sakene som behandles i løpet av høsten», skriver hun.
Kjenner til kritikk
Annonse
Avdelingsdirektør i UNE, Ketil Larsen, har tidligere sagt til Dagen at han kjenner til kritikken fra Kristen-Norge.
– Vi er opptatt av å treffe korrekte vedtak og gi beskyttelse til de som skal ha det. Vi gir jo også opphold til en del konvertitter. Noen ganger får man inntrykk av de som er kritiske at vi aldri gir opphold, men det er ikke tilfellet. Vi er ikke ute etter å være negative og vanskelige, men etter å gjøre en god og forsvarlig jobb som vi kan stå for, sa Larsen.
Selv om dialogen mellom UNE og Kristen-Norge ikke er alltid er like god, mener han at UNE har utviklet seg.
– Vi har blitt flinkere til å skrive vedtak, blitt mer opptatt av å være klarspråklige. Vi har relativt mange nemndmøter med konvertitter sammenlignet med andre typer saker. I tillegg jobber vi systematisk med landinformasjon, og vi har stilt opp på disse arenaene hvor konvertitter er tema for å forklare og begrunne saksbehandlingen vår, sa han.
Lemma Desta, koordinator for Flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges kristne råd, blir overrasket over tallene.
– Det er en stor økning, og det er en gledelig nyhet at konvertitter får den beskyttelsen de har krav på, sier Desta.
– Vi har ikke en mening om hvor mange som skal få beskyttelse i Norge, så lenge saksgangen er skikkelig og rettferdig, sier han.
