Flere kirkesamfunn mobiliserer til bønn for Ukraina
Pinsebevegelsen, Metodistkirken og Den norske kirke er blant dem som har gått ut og oppfordret medlemmene sine til å be for det krigsrammede landet.
Torsdag 24. februar gikk russiske styrker til angrep mot Ukraina.
Bilder av eksplosjoner og forskrekkede mennesker gikk verden rundt.
Nå reagerer flere kirkesamfunn ved å oppfordre sine medlemmer og andre til å samles i bønn denne helgen.
I et åpent brev skriver Pinsebevegelsen følgende:
«Det er med stor forferdelse vi nå er vitne til at Ukraina blir invadert av russiske styrker. Våre bønner og tanker går til hele Ukrainas befolkning og alle våre søsken i Ukraina som nå lever i frykt og usikkerhet.»
Tette bånd til Ukraina
Flere norske pinsemenigheter har gjennom historien vært sterkt engasjert i Ukraina. Både gjennom bønnearbeid, hjelpesendinger, kampanjer og samarbeid med ulike søsterkirker.
Målt i henhold til menighetenes misjonsbudsjetter er Ukraina dessuten blant landene det satses mest mot.
I brevet fra Pinsebevegelsen, som er skrevet under av leder Øystein Gjerme, daglig leder Ingunn E. Ulfsten og internasjonal leder Fred Håberg, står det også:
«Vi har vært i kontakt med trossøsken i Kyiv som sier: «Vi sitter i en kjeller og roper til Gud og er fryktelig redde».
Ingunn E. Ulfsten forklarer at det var viktig for dem å kommer raskt ut med en støtteærklæring.
– Situasjonen i Europa er nå svært alvorlig. Da er det viktig at kirken og menigheten tar sin plass i krisen. Både i form av bønn og støtte. Vi håper at så mange som mulig, på tross av vinterferie, kommer sammen og markerer sin støtte – ikke bare på søndag men også fremover, sier Ulfsten til Dagen.
Pinsebevegelsen vil følge med på hvilke behov som melder seg fra Ukraina i tiden fremover og melder at de vil komme tilbake til potensielle måter å hjelpe til på.
Nordisk og baltisk støtte
Også Metodistkirken har sendt ut et brev i forbindelse med krigen i Ukraina.
Det er den danske biskopen Christian Alsted som skriver hyrdebrevet på vegne av og til metodistene i Danmark, Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia og Litauen.
Han åpner det to sider lange brevet med å fordømme krig og vold, samtidig som han ber om at Gud skal forandre hjertene til de som står i bresjen for konflikten slik at de fremmer fred og diplomati foran vold og krig.
«Krig er et forræderi mod evangeliet og mod menneskeheden, hvor både civilbefolkning og soldater er ofre.»
Faste og bønn
Alle de nordiske og baltiske landene lever tett på Russland rent geografisk.
Alsted adresserer en frykt som finnes i landene som står samlet bak brevet. Spesielt de baltiske landene som ligger nærmest Ukraina og Hviterussland, som er en nær alliert med Russland føler seg bekymret nå, sier biskopen.
Dansken oppfordrer alle metodistmenighetene i de ulike landene til å stå sammen i bønn og bruke den kommende fasten som en anledning til å be målrettet.
Biskopen avslutter med å be om Guds beskyttelse til Ukrainas befolkning og at krigen ikke skal spre seg ut over kontinentet.
Bønn på Facebook
Den norske kirke publiserte på torsdag en melding på Facebook for sine drøyt 51.000 følgere.
Meldingen var en bønn om fred i Ukraina.
«Sammen med kirker i hele verden kommer vi til deg og ber: beskytt folket i Ukraina!
Kom med din trøst til alle dem som er redde og som er i de krigs- og konfliktrammede områdene. La dem erfare din kjærlighet og fred, og gjennom det finne mot til gode gjerninger.»
Bønnen er også publisert på kirken.no.
1. mars skal det ifølge Den norske kirke arrangeres en økumenisk gudstjeneste i forbindelse med krisen i Ukraina. Den vil finne sted i Trefoldighetskirken i Oslo.