Flere mener at disiplene opplevde mirakler hele tiden. Teolog er uenig

I overkant av femti unge voksne har samlet seg i Misjonssalen i Oslo for å høre på svenske Stefan Gustavsson.

Teologen og trosforsvareren har fått i oppgave å svare på spørsmålet: «Hvorfor skjer ikke mirakler hele tiden?»

Apologeter, som de som driver med trosforsvar kalles, er ofte opptatt av det håndfaste – beviser og argumenter. Gustavsson er intet unntak.

– I Bibelen finnes det 250 mirakeltekster, fordelt over en periode på 2000 år. Statistisk sett blir det ett mirakel hvert åttende år, sier svensken fra talerstolen.

Teologen har telt seg fram til antallet mirakler i Bibelen, og satt de i system – med matematisk presisjon.

I selskap med kong David

Når man leser i Bibelen, særlig i evangeliene og Apostlenes gjerninger, gir det av og til et inntrykk av at mirakler, helbredelser, tegn og under var en helt vanlig del av de første kristnes liv.

Slik virker det ikke å være lengre.

– Mirakler skjer i kirken i dag, men de skjer ikke kontinuerlig overalt hele tiden, sier Gustavsson til Dagen.

Det burde vi heller ikke forvente oss at det skal gjøre, for etter å ha gått Bibelen i sømmene, har han funnet ut at det faktisk ikke var sånn i disiplenes tid heller.

– Hvis du er kristen og ikke har erfart noen mirakler, er du faktisk i godt selskap. Heller ikke kong David gjorde det, ennå han er beskrevet som en hellig og troende person.

Miraklenes funksjon

Etter å ha undersøkt de aktuelle bibeltekstene, mener Gustavsson å ha funnet et mønster. I flere perioder i Bibelen er mirakler fraværende. Og en overveldende andel av dem skjedde i løpet av fire perioder: Moses, profetene Elia og Elisja, Jesus og apostlene.

– Ser man på disse fire tidsepokene, så har de en viktig funksjon i frelseshistorien og Gud autoriserte og legitimerte deres tjeneste på et spesielt vis.

– Noen kristne sier at vi kan forvente et mirakel hver dag, men ser vi på Apostlenes gjerninger, skjedde det 30 mirakler over 30 år. Så her må vi ha en mye mer realistisk undervisning.

Tror på mirakler

Selv om det har variert hvor ofte det skjer tegn og under gjennom hele Bibelen, er det viktig for Gustavsson å få fram at mirakler fortsatt skjer. Han viser til flere studier som skal bevise dette.

– Det er viktig for kristne forsamlinger å be for syke, og vi tror på en Gud som hører vår bønn.

– Samtidig er det selvsagt at vi ikke kan styre Gud. Vi må la Gud være Gud.

Verken hellighet eller tro kan tvinge fram mirakler, mener han.

Allerede, men ennå ikke

Teologen mener det er viktig å huske på at vi lever i en spenning mellom at Guds rike allerede har kommet nær, samtidig som det ennå ikke er her i sin helhet.

Han peker på at selv kristne som blir helbredet, på et tidspunkt vil komme til å dø.

– Det er en del av at vi lever i en fallen verden, og det må vi lære å akseptere. Sånn må vi også tenke om flere andre saker.

– Vi hører vitnesbyrd om kristne som blir helbredet, men vi ser også veldig mange som må bære sin sykdom. Og da må man ta til seg løftene om at Gud gir oss kraft og er med oss i dette også.

Opplever jevnlig helbredelser

– Helbredelser skjer i dag, absolutt, sier Hanne Therese Loftesnes til Dagen.

Hun er pastor i IMI-kirken i Stavanger, og skriver doktorgrad om helbredelsespraksiser og bønn for syke ved VID.

– Senest på stabsmøtet i dag, var det en som delte et vitnesbyrd om at ryggsmerter forsvant etter at personen ble bedt for.

Hun forteller at de jevnlig hører om, og gjør seg, slike erfaringer i IMI-kirken, men påpeker at de lever midt i spennet av mennesker som erfarer en bedring i kroppen og dem som ikke gjør det.

Frimodig bønn

– Hvorfor skjer ikke mirakler hele tiden?

– Det store svar er: Jeg vet ikke.

I IMI-kirken har de slått seg til ro med at dette hører til kategorien «troens mysterier».

– Jeg skulle ønske det var en selvfølge at vi ba frimodig for syke, og at det var lett og naturlig å både tilby og søke forbønn for helbredelse. Jeg tror oppriktig at vi ser flere blir friske, dersom vi ber for flere. Vi vil ikke få erfaringer om vi ikke ber.

Loftesnes er opptatt av at alle kristne kan be for syke og oppleve helbredelse. Det er ikke forbeholdt de med teologisk utdannelse eller en stilling i kirken.

– Det er vår oppgave og vårt privilegium at vi kan be. Men vi kan verken garantere eller love at helbredelser vil skje.

Hun trekker fram at helbredelser har fulgt kirken gjennom hele dens tid, og at de tror på en Gud som helbreder – også gjennom leger og kropper som helbreder seg selv.

«La din vilje skje på jorden»

Loftesnes er kjent med at setningen: «La din vilje skje på jorden, slik som i himmelen», hentet fra Fader vår, i noen karismatiske miljøer tas til inntekt for at det ikke skal være sykdom iblant oss.

– Denne bønnen gir oss frimodighet til å be, men er ikke ensbetydende med at all sykdom på jorden vil forsvinne. Fylden av det tror jeg ikke vi får erfare før vi en gang er i Himmelen.