Flere nordmenn trenger krisehjelp: – Matkøene er på kort tid blitt dobbelt så lange

– Matkøene er på kort tid blitt dobbelt så lange og vel så det flere steder i landet der Frelsesarmeen deler ut mat, sier presserådgiver Håkon Løtveit til Dagen.

Han viser til at Oslo, Drammen, Kristiansand og Moss er blant byene som har opplevd en sterk økning. Sistnevnte by har hatt en økning på hele 250 prosent fra det normale snittet på 50 besøkende i uka våren 2021.

– Å stille seg i en matkø er absolutt siste utvei for mange, men stadig flere velger nå altså denne kriseløsningen, påpeker Løtveit.

Veien ut

Han opplyser også at Frelsesarmeen er veldig opptatt av å følge opp de som kommer til dem for å få krisehjelp.

– Vi prøver å finne ut hvorfor de kommer og hvordan de kan hjelpes videre. Prosjektet vårt «Håp i Bagasjen» bidrar til at deltakerne finner sin vei ut av fattigdomsspiralen.

Frelsesarmeens tilbud innebærer mat, klær, sosialt samvær, språkkurs, barne- og familieaktiviteter og samtale med sosionom.

Gjennom «Håp i Bagasjen» vil ukentlige samtaler med en erfaren karriereveileder i Fretex utfylle den mer akutte omsorgen.

– Konseptet innebærer også seminarer med fokus på jobbsøk, økonomihåndtering, hvordan mestre belastning og andre temaer som kan være relevante for målgruppen, sier Løtveit.

Klær

Han legger til at allerede første halvår i år hadde Fretex delt ut tre ganger så mange gavekort på klær som de gjorde i hele fjor.

– Mye av denne økningen skyldes tilstrømmingen av ukrainske flyktninger. Foreldre kommer også gråtende til oss fordi de ikke har klart å prioritere skolesekk til barna ved skolestart, sier presserådgiveren.

Seksjonsleder for internasjonal utvikling i Frelsesarmeen, Bo Christoffer Brekke, forteller også om en annen utvikling for tiden:

– Vi opplever er at det kommer stadig flere tiggere til Norge. På migrasjonssenteret vårt i Oslo møter vi på dobbelt så mange tiggere fra europeiske land, som det vi gjør til vanlig.

– Vi møter nå også folk som før hadde gode jobber og vanlig inntekt, men som nå opplever at det ikke strekker til og som derfor har reist til Norge, forteller Brekke.

Hele Europa strever

Brekke sier at Frelsesarmeen over hele Europa merker at økt inflasjon og økte energipriser gjør hverdagen enda vanskeligere for de som allerede hadde stram økonomi.

– For noen er det helt krise. I så å si alle land vi er i kontakt med får vi tilbakemeldinger om at pågangen til Frelsesarmeens eksisterende sosiale tjenester er større enn vanlig. Samtidig jobber vi også med å møte behovene til de som er på flukt fra krigen i Ukraina.

– Mange frykter den kommende vinteren. På globalt plan, ikke minst i en rekke land i Afrika, truer en sultkrise som følge av tørke, pandemi og økte matvarepriser i kjølvannet av krigen i Ukraina, sier Brekke.

Kirker må stenge

I England ønsker kirker å tilby varme samlingssteder i fattige strøk, men utgiftene til strøm er så høye at de ikke har råd.

Premer Christian News viser til en undersøkelse som avslører at en gjennomsnittlig energiregning for kirker i et lavinntekts boligområde, vil øke til 21.000 pund (240.000 kroner) denne vinteren. Det er en femdobling på tre år.

– Kostnadsøkningen vil føre til at de fleste menigheter ikke er operative og dermed ute av stand til å tilby tjenestene som vil bli etterspurt.

Det sier Lynne Cullens til Premier. Hun er biskop av Barking og styreleder for National Estate Churches Network.

– Kirkene er ivrige etter å tilby varme samlingssteder og kirkerom, men de har ikke midler til det.

– Vi har 2.500 kirker i dette landet som ligger i områder som er lavinntektssamfunn. Det er omtrent en femtedel av det totale antallet prestegjeld, sier biskopen.