Flere partier kan trekke seg fra styringen av svensk folkekirke

Svenska kyrkan er ikke som kirker flest. I Kirkemøtet, trossamfunnets øverste styrende organ, er det tradisjonelt de politiske partiene som har hatt en betydelig makt. Systemet slår nå sprekker etter at flere større partier varsler at deres tid i kirkepolitikken kan gå mot slutten.

Nylig kom det et slikt signal fra Centerpartiet (C). Nå varsler Jimmie Åkesson, leder for det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna (SD) at de trolig følger etter. Tidligere har han varslet at de nøler med å melde seg ut av kirkestyringen.

– Mye tyder på at vi ikke stiller opp i neste valg, sa Åkesson på en partilederutspørring i Equmeniakyrkan i Vårgårda, ifølge svenske Dagen.

Derfor vil han nødig gi slipp på politisk styring av kirken

Partilederen opplyser at spørsmålet diskuteres internt i partiet. En tydelig gruppering mener at partiet skal trekke seg fra kirkepolitikken.

Avisen skriver at samme signal nylig kom fra Annie Lööf, leder for Centerpartiet.

Om begge partiene trekker seg ut, vil Socialdemokraterna bli det eneste større riksdagspartiet som er igjen i styringen av Svenska kyrkan.

Statsminister Magdalena Andersson vil ventelig få spørsmål om dette når hun kommer til Vårgårda 28. august. Krefter i partiet jobber for at også de skal trekke seg fra Kirkemøtet og konsentrere seg om vanlig politikk.

Der politiske partier styrer kirken

Ordningen i Sverige er en overlevning fra en tid da den svenske folkekirken var en ren statskirke. På den bakgrunn er det mulig å forstå logikken bak sammensetningen av kirkens høyeste organ: Staten styres av politikere, det samme gjør en statskirke.

Også i Sverige er båndene mellom stat og kirke løst opp, men ordningen med partipolitiske – og en rekke andre lister – lever foreløpig i beste velgående.

Kunne ikke de fire evangelistene – tar plass i Kirkemøtet

Nå hører det med til historien at listene med partipolitisk profil ikke er så tett knyttet til partiene som man ved første øyekast kan få inntrykk av. Båndene er blitt løsere med årene. Men lister med tydelig partifarge preger forsamlingen.

Ved fjorårets kirkevalg fikk Socialdemokraterna 27,5 prosent av stemmene, Centerpartiet 10,9 og Sverigedemokraterna 7,8 prosent.

Hevder Svenska kyrkan er «besatt» av å kritisere Israel

To av totalt 15 grupperinger i Kirkemøtet, Partipolitiskt obundna i Svenska kyrkan (POSK) og Frimodig kyrka, vil på prinsipielt grunnlag omstøte ordningen.

POSK er den eneste av de større listene som hadde en betydelig framgang i sist valg. De politiske partiene gikk tilbake.

Debatten har til en viss grad skutt fart ettersom Sverigedemokraterna gjør seg så sterkt gjeldende også i det kirkelige demokratiet. Mange frykter av den grunn en sterkere polarisering i Kirkemøtet.

Kunne ikke de fire evangelistene – tar plass i Kirkemøtet

Den svenske modellen er trukket fram også i debatten om listevalg i Den norske kirke. En slik ordning er vedtatt, men få observatører tror at politiske partier vil stille til valg for å få makt i folkekirken slik det har skjedd i Sverige.