Flere svangerskap med Downs syndrom i Norge

I fjor ble det registrert 147 svangerskap med opplysninger om Downs syndrom i Medisinsk fødselsregister, det høyeste i registerets historie.

Til tross for den økende andelen svangerskap med Downs syndrom, har andelen levendefødte barn med syndromet i Norge vært relativt stabil, viser nye tall fra registeret.

– Dette skyldes en større andel aborter av fostre som er diagnostisert med Downs syndrom, sier overlege Kristine Stangenes ved Medisinsk fødselsregister i en pressemelding.

Endring på 20 år

I 2020 ble det født 58 levende barn med Downs syndrom, og ved 84 senaborter var fosteret diagnostisert med syndromet. I tillegg endte fem med dødfødsel.

57 prosent ble dermed abortert og 39,5 prosent ble født.

20 år tidligere i år 2000 ble det registrert 85 slike svangerskap og født 64 levende barn med Downs syndrom. 20 senaborter ble registrert.

Endringer i Bioteknologiloven

Ifølge Folkehelseinstituttet er det sannsynlig at den økte alderen til gravide kvinner i Norge som forklarer økningen i svangerskap med Downs syndrom.

I 2020 ble det vedtatt endringer i Bioteknologiloven som gjør det lettere å finne ut om et foster har Downs syndrom.

Endringene som ble vedtatt, var blant annet at aldersgrensen for fosterdiagnostikk ble senket fra 38 til 35 år og at det ble mulig å ta en blodprøve som blir kalt NIPT (non-invasiv prenatal test) for alle gravide.

Testen viser om det er økt sjanse for at fosteret har blant annet Downs syndrom. Det er kvinner over 35 år som skal få NIPT-test i den offentlige helsetjenesten, og tilbudet er under etablering.

FHI regner med ytterligere nedgang

Folkehelseinstituttet mener det er naturlig å anta at de nye rutinene vil påvirke andelen levendefødte barn med Downs her til lands i årene framover.

I vårt naboland Danmark har en sett en markert nedgang siden 2004, da alle gravide kvinner fikk tilbud om fosterdiagnostikk, og fra 2017, da NIPT ble innført.

I 2004 var det i Danmark 61 levendefødte barn med Downs syndrom og i 2019 var det 18.