Flere trossamfunn kan miste støtten på grunn av loven Ropstad innførte

Tidligere denne måneden tapte Jehovas vitner sin sak mot staten i tingretten. Staten gjorde ikke feil, da de nektet trossamfunnet statsstøtte og registrering, konkluderer dommen.

Flere har stilt spørsmål ved om denne saken kan være et første steg på veien mot en stat som mer aktivt sanksjonerer trossamfunns teologi og praksis.

Jehovas vitner «kjemper en kamp på vegne av en rekke norske trossamfunn», skrev sjefredaktør Vebjørn Selbekk på lederplass i Dagen etter at dommen falt.

Redskapet kritikerne mener statsapparatet har tatt i sin hånd, er en ny trossamfunnslov – et redskap som ble smidd av han som skulle være trossamfunnenes fremste vokter, KrF-politiker Kjell-Ingolf Ropstad.

Barne- og familiedepartementet, Statsforvalteren og Oslo tingrett løftet alle opp «lex Ropstad», i det de kuttet Jehovas vitners statsstøtte.

Også det lutherske trossamfunnet Menigheten Samfundets har blitt nektet statsstøtte. Tidligere denne måneden tok teolog Gyrid Gunnes til orde for at Den katolske kirke bør oppleve samme skjebne.

Nå frykter kritikerne at staten også vil gå etter andre trossamfunn. Men skal vi tro den tidligere Barne- og familieministeren vil loven neppe bli et så effektivt redskap i hendene på sekulære byråkrater som kritikerne frykter.

Høy terskel

Kjell-Ingolf Ropstad (KrF) var Barne- og familieminister i Solbergregjeringen fra 2019-2021. Med ansvar for kirkesaker, var det også hans departement som var arkitekten bak trossamfunnsloven som kom i 2020.

Trossamfunn skal kunne ha standpunkter som bryter med hva flertallet i Norge mener og fortsatt få støtte, mener Ropstad, og peker på at det er sånn loven også skal forstås.

– Det er en høy terskel for å bli nektet støtte, sier Ropstad til Dagen om lovteksten departementet hans utformet.

I jusens verden snakkes det mye om såkalte terskler. En terskel sier noe om hvor mye som skal til, for at en lov skal kunne tas i bruk.

Når terskelen her er høy, kan ikke staten nekte støtte til trossamfunn på grunn av småtterier. Med andre ord er det ikke hva som helst domstolene slipper gjennom slusene. Det må være tale om noe alvorlig.

For å underbygge at det faktisk er snakk om en høy terskel, trekker Ropstad frem et eksempel fra lovinnstillingen fra departementet. Der står det eksplisitt at forskjellsbehandling av kvinner og homofile, ikke kan gi grunnlag til å nekte støtte, dersom det er begrunnet i trossamfunnets teologi.

– Synes du den høye terskelen er tydelig i lovteksten?

– Når du ser lovteksten sammen med forarbeidene, mener jeg det.

Vil ikke ramme kristne menigheter

Ropstad mener klart at typiske kristne menigheter ikke skal kunne rammes av denne loven. Det skal fortsatt være rom for å ha ulike teologiske syn som strider med flertallets oppfatning.

– Er du bekymret for at dette skal kunne brukes for å frata konservative kirkesamfunn statsstøtte?

– Egentlig ikke, svarer Ropstad.

– Jeg hadde blitt veldig overrasket hvis denne loven hadde blitt brukt på mer teologiske spørsmål, sier han.

Han tror loven kun vil ramme svært få trossamfunn.

Et sted går grensen

Samtidig som terskelen er høy, er Ropstad tydelig på at et sted går det en grense. Og det er derfor lovbestemmelsen er der.

Han trekker frem trossamfunns oppfordringer til steining, tvangsekteskap eller overgrep mot barn som åpenbare tilfeller som samfunnet må slå ned på.

– Så er det noen tvilstilfeller som er litt vanskeligere å avgjøre, kommenterer Ropstad.

– Tenker du at eksklusjonspraksisen som Jehovas vitner anklages for er et slikt tvilstilfelle?

– Det er jo derfor den er i rettsystemet, svarer Ropstad, som tar forbehold om at han ikke kjenner alle detaljene i saken.

Ropstad ønsker ikke å gå nærmere inn på dommen ettersom ankefristen enda ikke er ute.

Mener loven er for streng

Partikollega og bystyrerepresentant i Oslo, Øyvind Håbrekke (KrF), uttalte seg nylig kritisk om trossamfunnsloven, i kjølvannet av tingrettens dom i Jehovas vitner-saken.

«Hvis dommen blir stående, tyder mye på at loven er blitt for streng», skriver han i et debattinnlegg i Vårt Land.

Han ønsker dialog fremfor forbud, og mener samfunnet i lengden ikke er tjent med at det legges lokk på alternative ideer – også i tilfeller der de utøves negativ sosial kontroll.

Domstolen må tolke

Samtidig som Ropstad har vært med på å gi loven, er det opp til domstolen å tolke den, forklarer han. Hvordan dommen nå blir forstått av rettsvesenet, er noe han vil følge med på.

– Jeg er ikke fremmed for at vi må gjøre justeringer, dersom utfallet bryter med det som har vært intensjonen, sier Ropstad.

Samtidig tar han ingen selvkritikk for at loven han selv sto bak, nå forsøkes brukt for å strupe støtten til Jehovas vitner.

– Jeg mener at det ble en god lov med en høy terskel, og det mener jeg det skal være.

Intensjonen

Ettersom det var flere partier som ønsket å gå lengre enn KrF i å regulere hvilke trossamfunn som kan få statsstøtte, synes Ropstad det var ekstra viktig at han hadde hånden på rattet.

– Var det en tiltenkt virkning av bestemmelsen at trossamfunn som Jehovas vitner ville kunne miste støtten?

– Intensjonen, og det jeg mener er konsekvensen av loven, er at det skal være en høy terskel for å miste støtten. Jeg vil snu på det og si at dette faktisk heller er et vern om trosfriheten, som skal ligge fast.

Stortingsrepresentanten er mer bekymret for regjeringens forslag om å endre medlemskravet i trossamfunnsloven. Det vil påvirke langt flere trossamfunn, mener Ropstad.

Han observerer også en trend hvor flere taler om å fjerne eller nekte statsstøtten, og det bekymrer ham. Særlig venstresiden i politikken tar lett på dette, mener KrF-politikeren.

– Det er ikke nødvendigvis på bakgrunn av loven, men det er det politiske ordskiftet. Så jeg vil jo fortsatt hevde at loven beskytter den retten.

Vil gjøre endringer for trossamfunnene: Tre av fire kan miste statsstøtten

Teologi skal ikke straffes

Kjersti Toppe (Sp) er tros- og livssynsminister. Hun mener konservative kristne ikke har noe å frykte.

Hun peker på at trossamfunnsloven § 6 angir hva som må til for at statsstøtten skal nektes eller kuttes.

«Hvorvidt et trossamfunn står for en konservativ eller liberal teologi, er ikke relevant i denne vurderingen», skriver hun i en e-post til Dagen.

– Vil departementet kunne bruke den nye trossamfunnsloven til å sanksjonere konservativ teologi?

«Det skal være høy terskel for å miste tilskudd, og det er selvsagt ikke slik at departementet mener at noen bestemte trosretninger eller teologier skal straffes», skriver hun videre.

Jødiske kvinners bønn til norske myndigheter: – Si det ikke er akseptabelt