Flere unge forsvinner ut av forsamlingen. Derfor valgte Kristoffer (23) å bli

Dagen skrev nylig om utfordringen med at unge forsvinner stille og rolig ut av forsamlingen i overgangen mellom studier og jobb.

Flere undersøkelser bekrefter at overgangsfaser kan være kritiske for troen. Nesten en av tre som oppdras som kristne i Norge, mister troen. Det viser tall fra Pew Research fra 2018.

Fortsatt student

Kristoffer Sørdal faller i kategorien «unge voksne», men er fortsatt student. Etter å ha lest artikkelen, sendte han et innlegg til Dagen der han reflekterer over hvorfor han ikke har forlatt menigheten.

Der peker han på det han mener er fem sentrale årsaker: betydningen av å ha en tjeneste i forsamlingen, tilhørighet til et mindre fellesskap, vennskap, givertjeneste og bibellesing. Innlegget kan du lese på side 21 i dagens avis.

Sørdal studerer kommunikasjon ved Universitetet i Kristiansand. På fritiden har han engasjert seg i Filadelfia. Selv kjenner han flere som tidligere var med å bygge menighet, men som ikke er aktive lenger.

– De har ikke forlatt troen, men er ikke lenger engasjert, utdyper han.

Et hjertesukkk

Innlegget beskriver han som et hjertesukk, et rop om hjelp.

– Menigheter har mye godt arbeid for barn og unge, men vi trenger et forsterket fokus på unge voksne som ikke har etablert seg og fått familie, mener han.

Etter to år på bibelskole og et år med teologistudier flyttet Sørdal til Kristiansand i 2019. På en sommerkonferanse hadde han fått en personlig invitasjon fra lovsangslederen i Filadelfia til å bli med i teknikerteamet.

Det hører med til historien at den unge studenten har vært tekniker i sin egen menighet i Mandal fra han bare var 14 år gammel.

– Det har vært veldig viktig for min del. Når du vet at du skal på gudstjeneste søndag formiddag, rydder du plass for det. Det danner også en hellig vane, som gudstjenesten er en del av. Som kristne er vi ikke kalt til å leve alene over lengre tid. Det er ikke sunt, sier han.

Brennende kristen

Han siterer en linje fra sangen «Young and Free» av Hillsong. Sangen beskriver han som en eneste stor bønn om at venner som ikke lenger tror, skal komme tilbake til sin første kjærlighet til Gud.

– Mot slutten av sangen synger de: «And Ill see my friends reclaim their first love again». Det har blitt min bønn også. Samtidig ber jeg om at jeg skal forbli en brennende kristen hele livet og at det ikke bare forblir en greie i ungdomstiden, sier han.

For Sørdal har det vært avgjørende å delta i smågrupper der man kan dele tro og liv, og der vennskap bygges over tid.

– Hvordan får man venner i menigheten når man er en introvert person?

– Filadelfia Kristiansand er Norges nest største pinsemenighet. Mange er innom, og det er lett å drukne i mengden. Jeg har satt meg et hårete mål om å hilse på en ny hver eneste søndag. Det utfordrer meg, og jeg ser at det fins mange spennende folk som jeg ikke kjenner. Hvem vet, kanskje ligger det et vennskap i den kontakten over tid, spør han.

Underprioritert

Hovedpastor Wiggo Skagestad tror vennskap er en underprioritert sak i alt menighetsliv. Det er avgjørende for å bli i menigheten, tror han.

– En ting er å bli hilst pent på i en struktur. Det som virkelig betyr noe er at man blir sett.

Filadelfia Kristiansand har et stort ungdomsmiljø.

– Det handler ikke nødvendigvis om kvalitet på møtene og den rette musikken. Det handler i stor grad om at unge trekker unge, sier pastoren.

Han understreker at de ikke er opptatt av å samle flest mulig, men å utfordre unge til å gi seg selv til menigheten og bli en del av den.

– Det er viktig å ha tilhørighet i en menighet på stedet der du bor. Om du flytter, er det viktig å finne åndelig tilhørighet der også.

«Redningen»

For Sørdal har det å være med i teknikerteamet blitt «redningen».

– Jeg kjenner alle i lovsangsteamet etter hvert. De snakker med mange, og da kan jeg henge meg på dem. Flere ganger har jeg spurt dem om hjelp til å hilse på nye. Det er de åpne for.

Sørdal nevner givertjeneste som en viktig grunn til å bli i menigheten.

– Hvorfor tenker du at det har betydning?

– Når du er med og gir inn til noe, så investerer du i det. I tillegg ligger det en forpliktelse der. Å gi er et bibelsk prinsipp som er lett å glemme, men Gud sier «test meg på dette». Når du ikke har så mye fra før, er det greit å kunne være med og gi av det lille du har. Det handler om å lage en vane som skal gjelde livet ut.

Bibellesing

– Du skriver i innlegget at du har prioritert bibellesing. Hvordan gjør du det rent praktisk?

– De siste årene har jeg fulgt en leseplan der du leser gjennom Bibelen på ett år. For meg er det motiverende å se progresjonen. Jeg finner stadig noe nytt i Bibelen, selv om jeg har lest den flere ganger. Den er for bra til å ikke leses. Ofte kan jeg kjenne meg oppbygd og oppløftet etter å ha lest.

Sørdal har tatt et valg om å prioritere søndagsgudstjenestene i Filadelfia.

– Treffer du mange på din alder der?

– Noen, men ikke mange. Den viktigste grunnen til at jeg går der er fellesskapet på tvers av generasjoner. Der finner du eldre med rullator og skrikerunger som er menighetens fremtid. På gudstjenesten står flere generasjoner sammen om det viktigste i livet: å feire Jesu død og oppstandelse, dele brød og vin og være en del av kroppen.

Det som skaper tilhørighet

Hovedpastor Skagestad opplever at de har bra med unge på søndagsgudstjenestene og på bønn- og lovsangsmøtene midt i uken.

– Det kunne definitivt vært flere, men jeg tenker at det passer mer de unges hverdag å delta på møter ettermiddag og kveld, sier han.

I den grad det er unge på gudstjenesten, så er de med og former gudstjenesten, mener han.

– Forandringer kommer ikke uten at du er en del av det. Mange har den holdningen til menigheten at de bare kan komme «til duk og dekket bord». Men det som skaper tilhørighet handler om å engasjere seg, være med og bygge og å påvirke, sier Skagestad.

----------

Er du ung voksen og har en menighetserfaring du ønsker å dele? Ta gjerne kontakt med Johanna Hundvin Almelid på e-post: johanna@dagen.no

Hvorfor jeg ikke har forlatt menigheten

– Unge forsvinner stille og rolig ut av forsamlingen