Flere unge velger å gå på kristne skoler

Tall som Dagen har innhentet fra de 34 videregående skolene som er medlem hos Kristne Friskolers Forbund (KFF), viser at det er nærmere 6.400 elever i høst. Dette er en svak oppgang i forhold til i fjor. Se oversikten lenger ned på siden.

– De kristne skolene hevder seg bra i markedet, og de fleste har en brukbar tilgang på elever. Skolene våre har holdt stillingen, til tross for at de krever skolepenger, sier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF.

11 av de 34 skolene drives av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), som også er medeier i flere av de andre.

Populært med internat

Han viser til at halvparten av de 34 kristne videregående skolene tilbyr internat, og inntrykket er at det er stor søkning til disse plassene.

– Men vi kan ikke legge skjul på omkring 6.000 elever i videregående skole ikke er mange i en nasjonal sammenheng, for friskole-sektoren er liten i Norge. Vi ønsker ikke minst bedre offentlig finansiering av skolebygg, for vedlikehold er krevende og fører til at mange skoler sliter, sier Sundby.

Oppgang på ti år

Hvis vi sammenligner forholdene i dag med for ti år siden, så har det blitt flere elever i kristne videregående skoler.

– Det er kommet til nye skoler og flere er utvidet med høyere elevtall. Det er en strategi for å overleve at skolene har en viss størrelse, påpeker Jan-Erik Sundby.

Han viser til at skolene får søkere fra alle samfunnslag.

– De kristne skolene tar også imot elever som har hatt problemer i den offentlige skolen, og de får en ny mulighet i en friskole, sier generalsekretæren.

En ny skole

Det starter en helt ny kristen videregående skole i høst, og det er ABR-skolen på Karmøy.

– Vi har arbeidet blant rusmisbrukere i 26 år og satser nå på skoledrift. Det ser ut til å bli 12 elever ved oppstarten, forteller rektor Rolf Jarl Sjøen.

Han forteller at de tre forbokstavene står for arbeidstrening, botilbud og rehabilitering.

– Vi ser nå fram til at skolen åpnes på onsdag av helseminister Bent Høie, forteller rektor.

Største skolen

Vi er på besøk på landets største kristne videregående skole. Tryggheim på Nærbø har 521 elever ved skolestart. Deretter følger Kristen videregående skole Trøndelag med 500, og Kristelig Gymnasium 488 elever.

Rektor Gjermund Viste var ikke klar over at Tryggheim nå er størst, og mener at dette er av underordnet betydning.

– Vi har i år det største kullet vi noen gang har hatt, men det er ikke noe mål for oss å bli størst mulig, sier Viste.

I høst har de 211 elever i internatene, og det er sprengfullt.

Han viser til at Tryggheims styrke er at de har en brei fagkrets. Helt siden de ble videregående skole i 1983 har de hatt fire linjer: Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstsfag og vanlig Studiespesialisering.

– Det er i år mest trykk på Helse og oppvekstfag, og vi ser en dreining mot yrkesfag. Kanskje det har å gjøre med de vanskelige tidene vi er inne i, der elevene raskest mulig vil finne seg en jobb, sier Gjermund Viste.

Kristent ungdomsarbeid

– Hvilke ønsker har du for skoleåret?

– Vi ser at motivasjon og lærelyst scorer for dårlig blant elever på videregående skole, og det gjelder også på Tryggheim. Derfor satser vi på en positiv vekstmentalitet i forhold til læring. Samtidig er jeg glad for at vi kan drive et kristent ungdomsarbeid blant elevene, for her er store muligheter. Vi hadde det første møtet sist søndag, og det var det omkring 200 elever til stede. Så starter vi en møteserie i neste uke med Per Tveten og Kristian Johansen. Vi har forventninger til møtene, sier Viste.

Fornøyde elever

Tre elever på Tryggheim forteller at de er veldig fornøyde med å gå på skolen.

– Jeg valgte skolen på grunn av det kristne miljøet. Det var en i bibelgruppa som anbefalte Tryggheim, og dessuten hadde ei nabojente gått her, forteller Martin Johannessen (18) fra Lindesnes. Han har nå begynte tredje året på Tryggheim, og går i år påbygging etter å ha satset på elektro.

150 mil til skolen

Dette gjelder også Robert Mikalsen (17), som har reist langt for å komme til Tryggheim. Han er fra Alta, som ligger 150 mil unna i luftlinje.

– Jeg ville gå på en kristen skole, og det å bo på internat hørtes kjekt ut, forteller Mikalsen.

Han regner med at det blir et skoleår med mye jobbing, og dessuten håper han å vokse i sin kristne tro.

Trygt miljø

– Jeg ville til Tryggheim fordi jeg synes at dette var et trygt miljø, og jeg har felles tro med lærerne og mange elever, forteller Regine Mork (18) fra Namsos.

Hun setter stor pris på det kristne miljøet og forkynnelsen de får lytte til.

Mork begynner også på sitt tredje år på Tryggheim, og har gått helse og omsorg-linjen.

– Jeg tror det blir et travelt skoleår, og jeg gleder meg til å bli russ, forteller Regine Mork.

Nedgang

Noen av de kristne videregående skolene har en nedgang i elevtallet sammenliknet med i fjor. Det gjelder blant andre Danielsen videregående skole i Bergen. De har i høst 460 elever i høst, og det er 30 færre enn i 2016.

– Vi skulle gjerne hatt noen flere, innrømmer rektor Birger Danielsen.

Han viser til at de unge har mange valgmuligheter og gode skoler rundt i Bergensområdet.

– En årsak til nedgang kan være at det er lavere ungdomskull i år enn i fjor. Det er størst svikt på studiespesialiserende utdannelse, og det medfører at vi i år har en klasse mindre. Vi ser at det er færre i Hordaland som har søkt denne linjen i høst, sier Danielsen.