Flyktningene som verden glemte

20. juni var Verdens Flyktningdag. Vi har spurt sentrale organisasjoner om hvor i verden de glemte flyktningsituasjonene er.

Publisert Sist oppdatert

- I Den sen­tral­afri­kans­ke re­pub­likk er det en kon­flikt som ingen vet om eller gjør noe med. 165.000 men­nes­ker er i flykt­ning­lei­re i nabo­lan­de­ne, 50.000 er in­ternt for­dre­vet. Selv når ut­vik­lin­gen end­res dra­ma­tisk, det mar­sje­res mot ho­ved­sta­den og gjen­nom­fø­res et kupp, blir det kun no­ti­ser i pres­sen. Det er et land hvor folk ut­set­te for grov vold, sier Mørk.

Han tror mang­len­de na­tur­res­sur­ser, lan­dets stør­rel­se, lite kul­tu­rel­le bånd og næ­rings­in­ter­es­ser er noen av år­sa­ke­ne til at Ves­ten ikke bryr seg.

- Hadde lan­det hatt olje ville si­tua­sjo­nen vært helt an­ner­le­des. Nå er det ingen grunn til at po­li­ti­ke­re skal ta opp saken.

Lan­det har rundt 300 leger. Norge som har samme inn­byg­ger­tall har 40.000. Norge gir litt bi­stand til lan­det, men det går ikke til å bøte på den hu­ma­ni­tæ­re ka­ta­stro­fen.

- Den bi­stan­den går til vern av regn­skog, for­tel­ler Mørk.

Mar­grethe Vol­den, kon­sti­tu­ert leder for be­red­skap i Kir­kens Nød­hjelp:

- I Burma er det tegn på po­li­tisk bed­ring, men fort­satt er det en stor meng­de men­nes­ker på flukt. Fort­satt bor det 125.000 men­nes­ker i leire i Thai­land, samt at 400.000 er in­ternt for­dre­vet i Burma.

- Lei­re­ne har ek­sis­tert i nes­ten 30 år. Ut­ford­rin­gen er å få til en trygg til­bake­komst for flykt­nin­ge­ne. Mange av dem har ikke noe å flyt­te til­ba­ke til. Lands­byer er øde­lagt, skog og av­lin­ger det samme.

- Det må leg­ges en plan for til­bake­koms­ten, og dette sei­ler opp som en stor, hu­ma­ni­tær ut­ford­ring. Flykt­nin­ge­ne øns­ker å flyt­te til­ba­ke, men mye må være på plass før de våger det, sier Vol­den.

Bjørn Wegge, ge­ne­ral­sek­re­tær i Stefa­nus­al­li­an­sen:

- Jeg vil trek­ke frem mas­se-exo­du­sen fra Irak, som kom i kjøl­van­net av Irak-kri­gen for ti år siden.

- I år 2000 var det opp mot 1,5 mil­lio­ner krist­ne i lan­det. Helt siden kris­ten­dom­mens opp­rin­nel­se har det vært krist­ne i dette om­rå­det. I dag reg­ner man med at det er rundt en halv mil­lion krist­ne igjen. De fles­te har flyk­tet til Jor­dan og Syria eller mot Ves­ten.

- Dette er en hu­ma­ni­tær ka­ta­stro­fe, men også et drama som skjer i hele re­gio­nen. For Midt­østen tøm­mes for krist­ne. Dette var kjerne­om­rå­det for kris­ten­dom­men, nå ut­ar­mes kir­ke­ne. Denne si­tua­sjo­nen druk­ner i andre hu­ma­ni­tæ­re kri­ser i ver­den, sier Wegge.

Rolf A. Vest­vik, sam­funns- og in­for­ma­sjons­sjef i Flykt­ning­hjel­pen:

- Jeg vil trek­ke frem to kon­flik­ter. Den ene er Kongo. Flykt­ning­kri­sen i det lan­det får over­hode ikke den opp­merk­som­het den tren­ger. Det er en av de mest bru­ta­le kon­flik­ter i ver­den i dag, sær­lig går det ut­over kvin­ner som ut­set­tes for sek­su­ali­sert vold. Kon­flik­ten har mange be­rør­te og har på­gått lenge.

- Den andre er i Vest-Sa­ha­ra. Den er ikke en varm kon­flikt, det er ikke krig der. Men det er en for­tvi­let si­tua­sjon for de mange som ble for­dre­vet far Vest-Sa­ha­ra i kon­flik­ten med Ma­rok­ko. Mange har levd i leire i 30 år. Det an­slås at det bor opp mot 170.000 men­nes­ker i flykt­ning­lei­re. Det fore­lig­ger intet press fra ver­dens­sam­fun­net på Ma­rok­ko for å løse si­tua­sjo­nen, sier han.


Powered by Labrador CMS